| dc.description.abstract | Stadig flere organisasjoner ser behovet for å endre på arbeidsrutiner. Grunnen til dette kan
være et ønske eller krav om optimalisering, effektivisering, økt samhandlingsevne e.l.. Prosessledelse
er da en metode for å hjelpe organisasjoner til å optimalisere arbeidsprosesser
gjennom kontinuerlig endringer. For offentlige forvaltninger er dette et område som både er
aktuelt og utfordrende, blant annet fordi det stadig kommer nye krav til effektivisering. I
tillegg har det i senere tid kommet føringer og krav til informasjonsdeling og samhandling
mellom ulike offentlige forvaltninger, også bedre kjent som interoperabilitet. Prosessledelse
kan være behjelpelig i denne situasjonen, ved å skaffe oversikt og kontroll over egne prosesser,
og muligheten til å optimalisere prosesser for fremtidig samhandling.
For å belyse dette har vi gjennomført en studie på utførelse av prosessledelse i offentlige
forvaltninger i Norge, og hvordan interoperabilitet inkluderes i denne prosessen. Studien
bygger på en kvalitativ forskningstilnærming hvor flercastudie er brukt som forskningsmetode.
Empiri er samlet inn på bakgrunn av ni intervjuer, med seks offentlige forvaltninger og to
konsulentbedrifter.
Vi så at prosessledelse ble brukt på ulike måter i de forskjellige offentlige forvaltningene,
ettersom de også hadde ulike grunner for å gjennomføre dette. Det viste seg at de fleste var
ukjent med både begrepet interoperabilitet, og de statlige føringene på dette. Men vi fant
fortsatt elementer av interoperabilitet som var etablert, uten at forvaltningene kanskje var
klar over dette selv. Bruken av prosessledelse var forskjellig, men fremgangsmåten og prosessene
var svært like. Vi argumenterer for at dette gir offentlige forvaltninger en god mulighet
til å samhandle rundt fremtidige prosessledelsesprosjekter uten større hindringer,
fordi forståelsen og faseløpet er svært likt.
Implikasjoner av dette studiet viser til at myndighetene må kommer mer på banene, definere
standarder og krav. Det er behov for utbredt rammeverk som kreves implementering, og
at det tilbys veiledning og ressurser for å gjennomføre. Et slikt rammeverk vil være fremtidsrettet
og skape større mulighet for samhandlinger på tvers av forvaltninger, men krever forankring
og oppfølging fra myndighetene. For forskning viser studien at man videre burde se
på interoperabilitet mellom enheter i bestemte offentlige forvaltninger. En burde undersøke
gevinster av interoperabilitet i for å bryte ned «silo-tankegangen» som befinner fortsatt finnes offentlige forvaltninger. | nb_NO |
