Hvilke effekter har landregistreringssystemer i utviklingsland : en litteraturstudie med fokus på Indonesia

Abstract

Landregistreringssystemer er en form for informasjonssystemer som har fått mye fokus i spesielt utviklingsland. Landregistreringssystemer har som formål å registrere informasjon om landområder og bruken av disse (J. Zevenbergen, 2002). Det har lenge vært allment akseptert at kan gi et godt bidrag til utviklingsland i form av ulike effekter. Dette har medført at mange utviklingsland gjennom årene har gjennomført prosjekter hvor landregistrering har blitt gjennomført etter hvert som forskning har trukket frem flere effekter som kan oppnås. Til tross for dette har det ikke vært gjort mange samlende studier på området og omfanget av effekter av landregistrering som har blitt pekt på har vært mange. Denne studien er derfor gjennomført som en litteraturstudien med formål å kartlegge hvilke effekter landregistreringssystemer har i utviklingsland da, med fokus på Indonesia og hvilke utfordringer som kan begrense effektene av landregistreringssystemer i Indonesia. Bakgrunnen for å velge Indonesia som case for denne litteraturstudien kommer fra REDD+ og OneMap prosjektene som blir gjennomført der per dags dato. For disse prosjektene er landregistrering et hovedverktøy og det vil bli tatt utgangspunkt i utfordringer som har blitt kartlagt for disse prosjektene når jeg skal diskutere utfordringer som kan begrense innvirkningen av effektene av landregistreringssystemer. I denne studien ble det kartlagt seks forskjellige effekter av landregistreringssystemer som kunne oppstå for utviklingsland. Det ble utformet et rammeverk for å belyse sammenhengen mellom disse og forklare den teoretiske bakgrunnen for at effektene oppstår, samt at det ble diskutert hvorfor disse effektene vil kunne oppstå i Indonesia og hvordan disse vil virke inn. Videre ble også utfordringenes innvirkning på effektene diskutert. Resultatet av diskusjonen var at tenure effekten ble funnet å være sentral for å skape effektene av landregistreringssystemer og at denne effekten også kunne forbedre de juridiske forholdene i Indonesia hvis tenure effekten ikke kom i konflikt med Adat systemet, noe som var en risiko. Videre fant jeg og at effektene kunne bli sterkt begrenset av utfordringene som REDD+ og OneMap har avdekket hvis disse ikke blir tatt høye for og spiller inn. Til slutt fant jeg at det manglet forskning på de sosiale og samfunnsmessige aspektene på feltet og at det var noen effekter som manglet en klart utformet teori.