| dc.description.abstract | Dette er en masteroppgave i informasjonssystemer (IS) ved Universitetet i Agder. Hensikten med oppgaven er faglig fordypning, samtidig som en skal lære å anvende teoretisk kunnskap og vitenskapelige metoder.
Sønstebøtunet AS er en bedrift innen detaljhandel som er lokalisert i Bø i Telemark. De har franchiseavtaler med flere ledende kjeder. Siste tilskudd til bedriften er oppkjøp av en etablert G-Sport butikk i Bø, med flytting og nyåpning høsten 2012. I sportsbutikken er det store utfordringer med datakvaliteten på varelageret, noe som skaper problemer både for butikkens eiere og kjedens hovedkontor i forhold til leverandøranalyse og salgsstatistikk. Franchise som forretningsform har blitt en svært utbredt driftsmetode innen varehandelen. For å få til effektive verdikjeder spiller forretningssystemer en stor rolle. Studier viser at det ikke er samsvar mellom bedrifters ønske om å satse på SCM (Supply Chain Management) og innsats for å få økt kunnskap og forståelse for prosessen. Det er også lite akademisk forskning for å bidra til gode industrielle rutiner i franchisekonteksten.
Med bakgrunn i overnevnte ønsket jeg å undersøke hvilke utfordringer som er sentrale ved bruk av forretningssystemer i en franchisesammenheng. Hva er kritiske faktorer for å optimalisere SCM-prosessen i et ERP-system (Enterprise Resource Planning) innen franchise? Hvordan har bedriften håndtert disse faktorene? Har bedriften bygd opp evnen til å håndtere de ulike aspektene ved SCM? Studien har gitt et bedre innblikk i suksessfaktorer og underliggende faktorer for å få utnyttet kapasiteten i SCM-delen i butikk-kjeders datasystemer der franchisebutikker er involvert.
Oppgaven er gjennomført med metoden action case. Action case er en kombinasjon av casestudie og en kortversjon av aksjonsforskning (AR). Metoden ble valgt fordi den gir forskeren muligheten til først å få en rik innsikt i problemet, for deretter å gå aktivt inn i situasjonen for å teste ut eksisterende teori og nye artefakter. Dette har gitt meg førsthånds-kunnskap om problemet og endringene. I AR er problemeieren bidragsyter i forskningsproses-sen og deltakerne i prosjektet har bidratt i diskusjoner og ved evalueringene. Metoden har gitt meg detaljert informasjon om problemet og om franchisekonteksten, som ellers ville ha vært vanskelig å få tak i. Fasene i min action case-metode var diagnose, med påfølgende faser i AR-syklusen: Planlegge aksjon, gjennomføre aksjon, evaluering og refleksjon Studien er i det interpretivistiske paradigme med et holistisk perspektiv, det vil si at det ikke er noen absolutte svar på problemstillingen, men en antydning av årsakssammenhenger. Datainnsamlingen til denne studien har blitt gjennomført ved å bruke flere metoder, såkalt metodetriangulering. Metodene som er brukt er dokumentanalyse, intervju og observasjon. Intervensjonene har gått ut på å forbedre datakvaliteten på varelageret og på grunnlaget for salgsoversikter. Tiltakene har blitt gjennomført ved testing og etablering av rutiner, samt oppæring og motivering. Med bakgrunn i resultatene har jeg anbefalt tiltak overfor både franchisegivere og franchisetakere for å sikre en bedre prosess for varehåndtering.
Franchisegiveren i denne casen tillater at franchisetakeren kan kjøpe varer utenfor kjedens varesortiment. Studien viser at hos franchisegiveren er integrasjonen rundt vareflyten både nedstrøms og oppstrøms i kjeden, godt i varetatt så lenge varene er i kjedesortimentet. Hos franchisetakeren er det problemer med integrasjon av varer kjøpt utenfor systemet, pga. en tungvinn og tidkrevende registreringsprosess. I tillegg utøver franchisegiver makt ved å nekte å legge inn vareinformasjon fra noen bestemte leverandører. Svak funksjonalitet og bruk av maktdemonstrasjon, fører dermed til at det blir vanskelig å ha kontroll på varelageret i butikken. Til sammen fører dette til demotivering av butikkens ansatte for å håndtere vare-flyten på en korrekt måte. Manglende opplæring og liten oppfattet nytteverdi bidrar til at
systemet ikke brukes etter intensjonene. Dermed er vi inne i en ond sirkel som medfører at både kjeden og butikken i neste omgang får utfordringer med sin datakvalitet.
Studien har to forskningsbidrag. Et av funnene er at datakvaliteten i verdikjeden, i et ERP-post-implementasjonsperspektiv, påvirkes av faktorer som kompetansemangel hos franchise-taker og kontrollmekanismer fra franchisegiver. Forskningsbidrag nummer to er at dersom et ERP-system skal brukes etter intensjonene, må spesielt franchisegiver ta innover seg at det er to organisasjoner som må samarbeide for å få effekt av systemet. En viktig utfordring er opplæring i bruk av systemet og prosessene rundt. En annen viktig utfordring er effektiv vareregistrering av varer kjøpt utenfor kjedesamarbeidet.
Implikasjoner for franchisegivere er at de bør bestrebe seg på å ha en god kommunikasjon med franchisetakerne, slik at problemer kan avdekkes tidlig og løses. Sertifisering i bruk av systemet kan sikre at systemet blir brukt riktig og det kan være motiverende for den enkelte ansatte å ta kurs. Franchisegiver kan også legge til rette for motivasjonsseminar i samarbeid med franchisetakeren. Franchisegiver bør ha et langsiktig perspektiv på oppfølging, for å oppdage faresignaler og være mentor for franchisetakerne også innen bruk av IS. Implika-sjoner for franchisetaker er at de må prøve å ha et godt samarbeidsforhold med franchisegiver. De må være klar over at kunnskap og opplæring kan være nøkkelen til at de kan få utløst gevinst av IT-systemet de tross alt betaler mer for enn et ordinært kasse-apparat.
Forslag til videre studier er en kvantitativ undersøkelse for å kartlegge omfanget av problemet med dårlig datakvalitet hos franchisetakere som kjøper inn varer selv. Det kan også være interessant å studere om det er forskjeller på hvordan butikkene blir behandlet og fulgt opp fra franchisegiveren sin side, avhengig av om det er egeneide butikker eller franchise-butikker. | nb_NO |
