" En undersøkelse av effekten lederatferd og gruppekohesjon har på kollektiv mestringsforventning i fotballag"

Abstract

Formålet med denne studien er å undersøke hvilken effekt lederatferd og kohesjon har på kollektiv mestringsforventning i fotballag. For å studere denne sammenhengen gjennomførte 153 mannlige fotballspillere fra 12 lag en spørreundersøkelse for å undersøke i hvilken grad treners lederatferd og gruppekohesjon påvirker den kollektive mestringsforventning. For å måle treners lederatferd ble Chelladurai og Salehs (1980) Leadership Scale for Sports benyttet. For å måle gruppekohesjon ble Group Environment Questionnaire (Carron, Widmeyer & Brawley, 1985) benyttet, og for å måle kollektiv mestringsforventning ble Collective Efficacy Questionnaire (Short, Sullivan & Feltz, 2005) benyttet. Resultatene viser at lederatferdene positiv feedback, trenings- og instruksjonsarbeid og demokratisk atferd er positivt korrelert til spillernes oppfattelse av lagets kollektive mestringsforventning, og regresjonsanalysen viser at trenings- og instruksjonsarbeid bidrar unikt. På den andre siden viser regresjonsanalysen at sosialt støttende atferd bidrar negativt til dimensjonen innsats/utholdenhet ved lagets kollektive mestringsforventning. Videre viser resultatene at oppgavekohesjon (ATG-T og GI-T) er positivt knyttet til kollektiv mestringsforventning, og regresjonsanalysen viser at ATG-T bidrar unikt. Samtidig viser regresjonsanalysen at sosial kohesjon, ved GI-S, bidrar negativt ved kollektiv mestringsforventning. Undersøkelsen bidrar til kunnskapen om årsaker til kollektiv mestringsforventning i fotballag. For trener vil arbeid med nevnte elementer ved egen lederatferd og lagets kohesjon bidra til økt kollektiv mestringsforventning, og til slutt økte prestasjoner.