| dc.description.abstract | Med utgangspunkt i teoretisk rammeverk av Flett & Hewitt (2002), ble reliabilitet og validitet
i en oversatt versjon av perfeksjonismemålingen Hewitt & Flett MPS (1991) testet på et norsk
utvalg. Det ble også uforsket hvilke sammenhenger opplevd ferdighet i idrett og potensielt
frafall har til en antatt positiv (eller adaptiv), og en antatt negativ (eller maladaptiv) dimensjon
i denne skalaen. Utvalget, (N 175), var ungdom på idrettslinje ved Gimle videregående skole
mellom 16 og 19 år som oppgav en hovedidrett, og at de var medlem av et idrettslag eller
annen fast organisert aktivitet.
Analyser av Hewitt & Flett MPS (1991) tydet på den hadde målt de to dimensjonene den var
ment til å måle i denne undersøkelsen. Det ble funnet (α) .85 i selvorientert perfeksjonisme,
og (α) .86. i sosialt orientert perfeksjonisme, noe som antydet at målingen var presis. Skalaen
viste tilfredsstillende faktorladning når den ble redusert fra 30 til 24 item gjennom
faktoranalyse.
Resultatene antyder at de som scorer høyest på selvorientert perfeksjonisme også opplever
gode ferdigheter og har lav frekvens av tanker om å slutte med hovedidrett, samt at de skiller
seg signifikant fra andre grupper i denne undersøkelsen. Den gjennomsnittlige scoren på
selvorientert perfeksjonisme er høyere enn scoren på sosialt orienterte perfeksjonisme, som er
den antatt maladaptive perfeksjonismedimensjon. Det er derfor tendenser til at utvalget først
og fremst er adaptivt perfeksjonistiske, og at selvorientert perfeksjonisme er adaptivt i dette
utvalget. Undersøkelsen har derfor delvis gitt svar som kunne forventes ut fra det teoretiske
bakgrunnsmaterialet. Når det gjelder sosialt orientert perfeksjonisme er resultatene til dels
usignifikante og uklare. Det kan ha sammenheng med den lave scoren på sosialt orientert
perfeksjonisme, og at det er stor variasjon i antall i hver gruppe.
Nøkkelord: Perfeksjonisme, adaptiv, maladaptiv, opplevd ferdighet, frafall, organisert idrett | en |
