| dc.description.abstract | Bakgrunn: Det totale aktivitetsnivået går nedover (Hjort et al., 1996), og en slik nedgang har
konsekvenser for folks helse (Anderssen, 2000). På bakgrunn av dette har fylkesplanen for
Vest-Agder programområdet ”fysisk aktivitet” som et av sju satsingsområder for
folkehelsearbeidet i fylket. Dette har resultert i at prosjektet ”Aktivitet på resept” som har til
hensikt å bruke økt fysisk aktivitet som virkemiddel i primær-, sekundær og
tertiærforebyggende tiltak for pasientgrupper hvor fysisk aktivitet har effekt.
Hensikt: Hensikten med studien er å se på den effekten ”Aktivitet på resept” har på
deltakernes helserelaterte form, da spesielt den delen som omhandler fysisk funksjon. I tillegg
ønsket man å utvikle et testbatteri som krevde lite ekstra utstyr.
Metode: Deltakerne gjennomførte 12 uker med trening i regi av ”Aktivitet på resept” to
ganger i uken (treningsgruppe, n=6) eller vedlikeholdt aktivitetsnivået (kontrollgruppe, n=7) i
12 uker. Det ble gjennomført tester av maksimal styrke (maksimal løftetest) og evnen til å
utvikle power (en trappetest og power-løft, altså raske løft) i begynnelsen og etter 12 ukers
perioden. Løftetestene er basert på PILE-testen (Mayer et al, 1988) mens trappetesten er
basert på en test gjennomført av Henwood og Taaffe (2005). Resultatene på trappetesten og
power-løft ble registrert både med stoppeklokke (felt) og fotoceller eller linear encoder (lab).
Resultat: Trappetesten viste ingen signifikante endringer i resultatene fra pre- til post-testen
verken for treningsgruppen eller kontrollgruppen. Tendensen er likevel at treningsgruppen har
hatt større økning enn kontrollgruppen både uten belastning (8,63 % vs 2,59 %), med 10 kg
(10,95 % vs 3,46) og med 20 kg (2,51 % vs -0,05 %). Maks-løftet viste en signifikant
fremgang hos treningsgruppen (p=0,014), men ikke hos kontrollgruppen (p=0,194). Det var
likevel ingen signifikant forskjell når endringen fra pre- til post-testen ble sammenlignet
mellom de to gruppene. På power-løftet var det ingen signifikante forskjeller mellom pre- og
post-testen verken hos treningsgruppen eller kontrollgruppen. I sammenligningen av felt- og
lab-målinger, viste det seg at var høy korrelasjon mellom resultatene på begge testene. Det var
imidlertid en signifikant forskjell mellom verdiene på power-løft.
Konklusjon: Som følge av disse testene, kan det ikke konkluderes med at aktiviteten i regi av
”Aktivitet på resept” har hatt noen effekt på deltakernes helserelaterte form. Dette kan tyde på
at den delen av treningen som tar for seg muskulær styrke ikke har vært intensiv nok. Det kan
derfor anbefales å gjennomføre styrkeøvelsene med høyere belastning og kontraksjonsfart enn
det som var tilfellen da denne studien ble gjennomført. Når det gjelder registrering av
resultater ved hjelp av stoppeklokke, kan denne målemetoden benyttes for å se på resultatene
på trappetesten for en gruppe, men ikke for å vurdere endringer hos enkeltindivider. Feltversjonen
av power-løft trenger ytterligere utprøving og forbedringer før kan benyttes til
måling av power. | |
