Sammenlikning av kraftutvikling hos funksjonell trente og utrente under stabile og ustabile forhold: Pushup som modell

Abstract

Sammenlikning av kraftutvikling hos funksjonell trente og utrente under ustabile og stabile forhold. Formål: Å sammenligne hvordan det å tilføre ustabilitet til en lukket kinstisk kjede pushup påvirker godt trente og utrente forsøkspersoner. Metode: 12 godt trente menn (T) 22 ± 5 år, med erfaring fra stup, håndball, strongman, styrkeløft og andre idretter med store krav til funksjonell styrke i skulderleddet ble sammenlignet med 8 utrente menn (UT) 23 ± 2 år. Forsøkspersonene utførte 4 forskjellige varianter av pushup under både stabile (S) og ustabile (US) forhold. Ustabiliteten ble tilført gjennom at personene holdt i 2,5m lange slynger som var festet i taket. Testene som ble utført var :1) Maksimalt antall pushups utført til utmattelse, 30 repetisjoner pr. min. 2) Maksimal konsentrisk kraftutvikling mot kroppsvekt. 3) Maksimal isometrisk kraftutvikling i pushup stilling, 90º i albueleddet. 4) Isometrisk tid til utmattelse i pushup stilling, 90º i albueleddet. Kraft ble målt med kraftceller eller kraftplattform avhengig av test. Albuevinkel ble målt med albue-goniometer. Resultater: Ratioen mellom maksimal antall pushups S og US (T:US 30 ± 6, S 36 ± 8; UT: US 7 ± 3, S 18 ± 0,1 hos T og 0,37 ± 0,13 hos UT (p 0,001). Ratio mellom isometrisk tid til utmattelse ved 90º i albueledd US/S var 0,82 vs 0,65 (P 0,05) hos T og UT. Maksimal isometrisk og konsentrisk kraftutvikling viste ingen signifikant forskjell mellom T og UT når man sammenlignet US og S. Konklusjon: Ustabilitet tilført skulderleddet påvirker i liten grad prestasjon hos trente individer. Hos utrente derimot så vi en signifikant nedgang i prestasjon i submaksimale tester til utmattelse isometrisk og dynamisk. Submaksimale til utmattelse tester skiller bedre trente og utrente ved testing ustabilt og stabilt.