| dc.description.abstract | Bakgrunn: Det eksisterer en bekymring i Norge knyttet til det høye antallet elever i videregående skole som ikke fullfører skolen på normert tid. Disse elevene betegnes ofte både i dagspressen, i faglitteratur og i Stortingsmeldinger som drop-outs elever. I Norge har vi en skolepolitikk som tilsier at alle ungdommer har rett på videregående opplæring og elever, uavhengig av utgangsposisjon, skal integreres i ordinære klasser, der dette er mulig. For en lærer resulterer dette i et dobbelt arbeidsoppdrag. På den ene siden skal de føre klassen frem mot eksamen, mens de på den andre siden, gjennom tilpasset opplæring, skal møte de elevene som har høyt fravær og som sliter med livene sine.
Hensikt og problemstilling: Hensikten med studien har vært å forstå mer av hvordan kontaktlærer opplever sin skolehverdag og hva som beriker dem og hva som kan oppleves som utfordrende i deres møter med de mange elevene. Utgangspunktet er lærerens doble arbeidsinstruks, der de på den ene siden skal føre klassen frem til eksamen, mens de på den andre siden har enkeltelever som sliter i livet sitt.
Metode: Studien er inspirert av en hermeneutisk- fenomenologisk tilnærming til det doble arbeidsmandatet som kontaktlærere opplever i sin hverdag på skolen. Her er tillit som fenomen gitt en betydelig plass. Det er gjennomført fem kvalitative forskningsintervjuer. Etter hvert intervju er den muntlige dialogen transkribert til skriftlig tekst og på basis av samtlige forskningsintervjuer er det konstruert en fortolket jeg-historie, som anskueliggjør det opplevde doble arbeidsmandatet. De ulike tema som forskningsintervjuene samler opp i seg, er diskutert opp mot valgt teori.
Resultat: Samtlige av informantene opplever det doble arbeidsmandatet og dets dilemma som tilstedeværende i den travle skolehverdagen. Informantene anser også tillit mellom lærer og elev som grunnleggende, dersom kontaktlærerrollen skal fungere. Tillit bygges både i undervisningen og i elevsamtalene. Informantene gjenkjenner ulike former for tillit, både den som hører hjemme i relasjonen mellom lærer og elev, og den kalkulerte tillit som den enkelte elev selv velger å investere i, dersom det av eleven oppleves som effektivt.
Konklusjon: Dilemmaet mellom klassen og eksamen på den ene siden og enkeltelever som sliter i livet sitt på den andre siden, opptar samtlige av informantene. Hvem de skal være mest lojale mot, ser ut til å variere med lærerens fartstid, verdiene de benytter for å vurdere situasjonen og den kultur som eksisterer på hjemmehørende avdeling. Samtlige av informantene er bevisste på at de utøver et faglig skjønn, men er ulike i sine refleksjoner om hvor langt til de vil gå når det gjelder den enkelte elevs behov. Tillit anses av alle som viktig og spesielt i møte med de av elevene som sliter mest i elevrollen. | no_NO |
