Onde ånder og gode hjelpere : psykosesymptomet som metafor og kommunikasjon

Abstract

Tema i denne studien er psykosesymptomet, oppfattet som metafor og kommunikasjon. En viktig drivkraft i utformingen av temaet har vært arbeidserfaringer fra psykiatrisk døgnpost. Studiens forskerspørsmål er: Hvilken betydning har forståelsen av psykosens innhold for behandlingsrelasjon og tilfriskning? Hensikten med studien har vært å bedre forståelsen av psykoseopplevelsen, og forståelsen av hvordan personer i psykose kan oppleve samhandling og kommunikasjon med psykisk helse-arbeidere. Jeg håper at en bedret forståelse kan gi muligheter for at enda bedre støtte kan tilbys innenfor psykoseomsorgen. Semi-strukturert intervju er en kvalitativ metode som egner seg godt for utforsking av menneskelig opplevelse og livsforståelse. Det er denne metoden jeg har brukt i datainnsamlingsarbeidet. Jeg har intervjuet fem personer med psykoseerfaring, som alle har opplevd bedring og i dag har mindre hjelpebehov enn tidligere. Samtalene ble tatt opp ved hjelp av digital diktafon, og siden transkribert. Disse av-identifiserte utskriftene er mine rådata. I analyseprosessen brukte jeg Malteruds versjon av Giorgis tekstkondensering (Malterud 2003). Dette er en fenomenologisk, hermeneutisk metode, som passer godt til studiens form og hensikt. Jeg valgte tre teorier i arbeidet med tolking av funn: Lakoff og Johnsons metaforteori, Antonovskys salutogeneseteori, og Carl Rogers’ tanker om prosess og terapeutisk relasjon. Tillatelse til studien ble gitt av Regional Etisk komite (REK) i januar 2011, og alle anvisninger fra REK er fulgt i gjennomføring av arbeidet. Studien konkluderer med at en større vektlegging av kontekstuell psykoseforståelse kan bidra til en bedre behandlingsrelasjon, og at en metaforteoretisk synsvinkel vil kunne motivere psykisk helse-arbeidere til å jobbe for bedret forståelse av de symbolske og kommunikative sidene ved psykosesymptomet. Studiens informanter vektlegger viktigheten av samtale og forståelse i en bedringsprosess, og fire sentrale aspekter ved en god behandlingsrelasjon fremheves: Tiden, Tryggheten, Respekten, og Samtalen. Dersom vi helsearbeidere beholder fokus på disse aspektene, og på det grunnleggende begrepet ”Å bry seg”, vil vi kanskje kunne bli følgesvenner for den psykoserammede, på veien mot bedring og en styrket ”Opplevelse av Sammenheng”.