| dc.description.abstract | Bakgrunn og hensikt
Tema for prosjektet er møte med mennesker i krise. Oppmerksomheten rettes mot enkelt
mennesket som selv opplevde at de trengte profesjonell hjelp. Forventinger til profesjonell
krisehjelp er endret de siste årene. Hensikten med studiet har vært å øke fokus på dette temaet
som kan gi mer kompetanse og innsikt i hva god krisehjelp er. Studiets forskerspørsmål er:
Hvordan kan helsearbeidere møte mennesker i krise best mulig?
Metode og utvalg
Kvalitativ metode bygger på teorier om menneskelig erfaringer og fortolkninger, og egnet seg
godt for å utforske opplevelser og erfaringer. Fire mennesker ble intervjuet om deres
opplevelser etter en krise. Målet var å skape en dialog der informanten opplever at deres
stemme og deres opplevelse er det viktigste. Alle intervjuene ble tatt opp på bånd og
transkriberte i etterkant. Dette ble rådata som jeg analyserte etter prinsipper fra Malterud
(2003). Tre teoretiske perspektiv ble valgt: Erfaringer, krisepsykologi og møte mellom
mennesker for å belyse ulike aspekter ved funnene i prosjektet.
Resultat og konklusjon
Undersøkelsen viste at mennesker i krise ikke opplevde at de ikke fikk den hjelpen de hadde
ønsket. Informantene etterlyste mer hjelp til barn og ungdom som var etterlatte i familier som
opplevde krise. De ønsket anerkjennelse av deres sorg og deres behov. Nettverket var en
viktig del av hjelpen etter kriser. Det kan synes som at det er stor forskjell på krisehjelp til
enkelt mennesker og deres familier og ved katastrofer der det er flere involvert.
Nøkkelord: Krise, kaos, nettverk, opplevelse, hjelp, omsorg, anerkjennelse. | no_NO |
