Tvangsmedisinering som permanent unntakstilstand : Erfaringer fra feltarbeid

Abstract

Studien analyserer hvordan tvangsmedisinering praktiseres og oppleves av pasienter og ansatte. Den bygger på feltarbeid i en lukket akuttpsykiatrisk døgnenhet. Funnene oppsummeres i tre hovedpunkter: a) Både pasienter og ansatte opplevde avmakt overfor tvangsmedisinering, men ansatte mente at medikamenter var nødvendig selv om de måtte gis med tvang. b) Det som ble beskrevet som frivillig medisinering, kunne erfares som tvangsmedisinering. c) Pasienter beskrev plagsomme bivirkninger, men ansatte mente at de gunstige virkningene oppveide bivirkningene. I diskusjonen trekkes det veksler på den italienske samtidsfilosofen Giorgio Agambens politiske teorier om menneskerettigheter. Diskusjonen illustrerer at tvangsmedisinering kan forstås som en permanent unntakstilstand hvor pasientene blir fratatt sin status som borgere.