dc.description.abstract | Prosjektets bakgrunn: Det finnes enkelte studier fra Norge rundt sykepleiekompetanse i klinisk praksis. Få studier av kvalitativ art er gjort på barnesykepleiere. Sykepleie er et
praktisk fag og skal utøves faglig forsvarlig. Praksisfeltet er i stadig endring. For å holde tritt
med endringene i klinikken må barnesykepleieren jevnlig tilegne seg nye kunnskaper og
ferdigheter.
Hensikt og problemstillinger: Studiens hensikt var å få ny kunnskap om utvikling av
praktisk kompetanse hos barnesykepleiere. Problemstilling for prosjektet var: Hvordan
videreutvikler barnesykepleieren praktisk kompetanse i klinisk praksis? I tillegg til følgende
forskningsspørsmål: Hva kjennetegner fortrolighetskunnskap? Hva kjennetegner
ferdighetskunnskap? Hva kjennetegner en barnesykepleier på stadiene kompetent, kyndig og
ekspert?
Utvalg og metode: Utvalget bestod av syv barnesykepleiere, rekruttert fra to ulike sykehus.
Tre av informantene var fra et lokalsykehus, og fire var fra et universitetssykehus. Kvalitativ
metode ble brukt, med fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. Data ble innhentet gjennom
intervju, og i tråd med Kvale ble det foretatt induktiv analyse.
Resultater: Funn fra undersøkelsen viser at ulike faktorer spiller inn i barnesykepleierens
opplevelse og utvikling av egen praktisk kompetanse. Sentrale faktorer er den kliniske
konteksten, oppgavene barnesykepleieren står overfor i praksis, og barnesykepleierens
tidligere erfaring. Praktiske ferdigheter tilegnes ved å observere hvordan andre utfører en
prosedyre, spørre hva andre sykepleiere gjør i en gitt situasjon, og gjennom sykepleiefaglig
diskusjon og refleksjon.
Konklusjon: Barnesykepleierne opplever egen kompetanse som kontekstavhengig. Det finnes
utallige måter å tilegne seg ny kunnskap på, enten det dreier seg om ferdighetskunnskap eller
fortrolighetskunnskap. | no_NO |