| dc.description.abstract | Bakgrunn: Den kommunale helse- og omsorgssektoren står ovenfor store utfordringer knyttet til økende antall eldre og kronikere samtidig som antallet yrkesaktive i helsesektoren synker. Velferdsteknologi lanseres som et virkemiddel for å løse noen av utfordringene.
Hensikt og problemstilling: Ved å identifisere faktorer som bidrar til at forholdene ikke ligger til rette for bruk av velferdsteknologi, er hensikten å undersøke I hvilken grad ligger forholdene til rette for at kommunene kan ta i bruk velferdsteknologi i helse- og omsorgssektoren.
Utvalg og metode: Kvantitativ metode ble benyttet. Web-basert spørreskjema ble sendt til alle landets kommuner, 238 av 428 svarte på undersøkelsen, svarprosent på 55.6 %. SPSS ble brukt som verktøy for analyse.
Resultat: 60 % har tatt velferdsteknologi i bruk, hvor de største kommunene har kommet lengst. Det oppgis liten grad av kunnskap om velferdsteknologi. Over halvparten oppgir tilfredsstillende tilgang på rådgivning. Respondentene har gjennomgående positive holdninger til bruk av velferdsteknologi, men hver fjerde mener dette i stor grad kan utfordre etiske prinsipper. Ansatte og pasienter oppgis som deltagende i prosessen, men pasienter i mindre grad enn ansatte. 36 % har satt av midler til satsningen. Kun hver tiende kommune som har tatt velferdsteknologi i bruk, oppgir at ble foretatt organisatoriske endringer ved innføringen. Konklusjon: Årsaker til at velferdsteknologi ikke er tatt i bruk i større grad skyldes i hovedsak mangel på kunnskap og ressurser, men kommunene har en positiv innstilling. På tross av positiv innstilling og stort fokus i sektoren, er tallet på de som har tatt løsningene i bruk uforandret siden 2011. | no_NO |
