Bruk av GPS til personer med demens, hvor helsepersonell administrerer teknologien

Abstract

Introduksjon: Den demografiske utviklingen i Norge vil fra 2010-2050 gi en sterk økning i antall eldre, samt at det vil bli færre yrkesaktive per person over 67 år, noe som vil gi utfordringer for hjemmetjenesten hvis vi utfører tjenestene på samme måte i fremtiden som i dag. Bruk av teknologi i det kommunale tjenestetilbudet er et virkemiddel vi ser for oss at kan hjelpe oss med denne problematikken. Metode: Denne studien ble gjennomført med kvalitativ tilnærming. Den er utført i fem kommuner, med totalt elleve informanter. Studien ser på kommuner som har innført GPS som sporingsteknologi og det ses på hvilke erfaringer de har gjort seg ved implementeringen. GPS teknologien som ble brukt var den samme i fire av fem kommuner. Resultat: Informantene opplevde GPS`ene hoved-saklig som enkle i bruk. Batterikapasitet, organisering av tjenesten og sikre at GPS’en ble med personen ut var noen utfordringer som ble nevnt. Det var gode erfaringer med å søke opp personen. Helsepersonellet fant vedkommende, og kartene var nøyaktige ved bruk utendørs. Helsepersonellet og pårørende opplevde nytteverdi ved teknologien, de fant personen igjen og det ga økt trygghet og frihet for alle involverte. Diskusjon: Ansatte ser for seg at for å få til bruk i stor skala må det gjøres organisatoriske endringer i tjenesten, for at ansatte i hjemme-sykepleien/ sykehjemmet skal klare å håndtere GPS alarmene. Uten endringer i kommunene kan man få utfordringer med implementering av GPS. Det å se på batteritid og utformingen av GPS’ene er også sentrale punkter som må arbeides videre med i tiden som kommer. Nøkkelord: helsepersonell, GPS, demens, implementering, informasjonssystemer, opplæring, organisering