Talegjenkjenning : hvilke erfaringer har leger med bruk av talegjenkjenning?

Abstract

Innføring av talegjenkjenning i helsevesenet har medført store endringer i legens arbeidsoppgaver, knyttet til utarbeidelse og godkjenning av notater i den elektroniske pasientjournalen. Erfaringer med bruk av talegjenkjenning har i stor grad vært negativt fremstilt i media, og en ønsket derfor i denne studien å kartlegge legers erfaringer med bruk av talegjenkjenning. Problemstillingen har vært: Hvilke erfaringer har leger i den somatiske spesialisthelsetjenesten med bruk av talegjenkjenning som dokumentasjonsstøtte i elektronisk pasientjournal? For å besvare problemstillingen har en brukt en kvantitativ metode med et webbasert spørreskjema. Det ble distribuert til leger i fem helseforetak fordelt på fjorten sykehus i Helse Sør-Øst. Svar fra 381 leger ble inkludert og det ga en svarprosent på 37 %. Funnene i studien viste at legene erfarte at talegjenkjenning ga en redusert kvalitet på dokumentasjonen grunnet feil og at det ikke var tidsbesparende. De var fornøyde med opplæringen, men opplevde at ordbøkene ikke ble oppdatert ofte nok, og at systemet ikke lærte. De mente at talegjenkjenning var nyttig da det førte til oppdaterte journaler som igjen kunne øke pasientsikkerheten. Mange leger var fornøyde med talegjenkjenning, men halvparten mente at pasientsikkerheten ikke ble ivaretatt med bruk av talegjenkjenning. En mener helseforetakene bør sikre en bedre brukerstøtte, få bedre vedlikehold av ordbøker og større fokus på bruk av standardtekster. Dersom dette følges opp, vil en kunne oppleve at flere leger vil ta i bruk talegjenkjenning, samt at talegjenkjenning oppleves tidsbesparende og gir bedret pasientsikkerhet. Nøkkelord: talegjenkjenning, elektronisk pasientjournal (EPJ), leger, erfaringer, kvalitet, nytte, pasientsikkerhet.