Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFredriksen, Erica
dc.contributor.authorKarlsen, Cecilie
dc.date.accessioned2012-01-30T09:45:16Z
dc.date.available2012-01-30T09:45:16Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/138593
dc.descriptionMasteroppgave i helse- og sosialinformatikk HSI500 2011 – Universitetet i Agder, Grimstadno_NO
dc.description.abstractUlike alarmer og varslingssystemer er allerede på markedet, men er i svært liten grad tatt i bruk i private boliger. Fra 2010-2050 vil det bli en sterk økning i antall eldre, samt at det vil bli færre yrkesaktive per person over 67 år, noe som vil gi utfordringer for hjemmetjenesten i kommunene. Bruk av teknologi i det kommunale tjenestetilbudet er til nå lite kartlagt. Tanken bak bruk av teknologi er å kunne gjøre hverdagen for ansatte i hjemmetjenesten lettere, samtidig som brukere og deres pårørende er trygge på at de får den hjelpen de trenger. Teknologi som alarmer og varslingssystemer kan avlaste og støtte, og det kan hjelpe til slik at eldre kan bo hjemme lenger, som igjen vil være kostnadsbesparende. Telenor gjennomførte et prosjekt i perioden 2009-2010 i fem kommuner på Sørlandet. Tre av kommunene fikk testet ut ulike typer alarmer og varslingssystemer over en periode på 2-7 måneder. Målet var å undersøke om alarmer og varslingssystemer har effekt, og hvilke suksessfaktorer som ble oppnådd. Telenor hadde en kvantitativ tilnærming, samt at de hadde evalueringssamtaler med prosjektlederne i kommunene. Denne studien er en videreføring av Telenor sitt prosjekt. Studien ser på erfaringene hjemmetjenesten har hatt ved bruk av alarmer og varslingssystemer, og hvordan det kan støtte deres arbeid med eldre som bor hjemme. Det er blitt brukt en kvalitativ tilnærming i studien, hvor syv ansatte i hjemmetjenesten i de tre kommunene er blitt intervjuet. Alarmene og varslingssystemene som ble testet ut var epilepsialarm, varslende medisindosett, fuktalarm, døralarm, fallalarm, og GPS sporing. Alle alarmene var koblet opp mot trygghetsalarmen, og var derfor enkle å lære og å ta i bruk. Det var gode erfaringer med fire av alarmene. Fuktalarmen ble brukt i senga under lakenet, og dersom brukeren ble våt i løpet av natten ble alarmen utløst. Dette førte til at bruker slapp å ligge våt hele natten. Hjemmetjenesten sparte tid ved at de rykket ut når alarmen gikk, og de forstyrret ikke brukeren ved unødig sjekk om han var våt eller ikke. Medisindosetten ga også trygghet da bruker ble minnet på å ta medisinene sine. Dersom bruker glemte å ta medisinene sine, gikk alarmen til hjemmetjenesten etter en time. Antall telefoner til bruker med påminnelser om å ta medisinene ble redusert. Epilepsialarmen kunne innstilles, og tilpasses hver enkelt bruker. Det gav trygghet for hjemmetjenesten å kunne registrere anfall. Alarmen utløste seg raskt ved anfall, og alvorlige konsekvenser ble unngått. GPS- sporingsenhet gav detaljert beskrivelse om hvor bruker befant seg, dersom ansatte eller pårørende var bekymret for bruker. Dette ga trygghet for både ansatte, brukere og pårørende. Den viste seg også å være egnet for rullestolbrukere. For eldre demente var utformingen på enheten en utfordring ved at den var stor og tung. Alle disse fire alarmene var enkle i bruk, og ble utløst når de skulle. Døralarmen var også enkel i bruk, men denne ble kun testet ut en kort periode. Det ble mye falske alarmer ettersom brukerne gikk ut før hjemmetjenesten hadde slått av alarmen. Den hadde muligens vært bedre med tidsinnstilling, og den bør installeres ved alle utgangsdører i huset, også verandadører. Erfaringer viste også at demente ble forvirret når hjemmetjenesten ringte opp bruker for å avstille alarmen. Når det gjelder fallalarmen var det lite erfaringer med denne også. Den utløste seg ikke når den skulle, og registrerte ikke alle typer fall, som ”sigende fall” hos eldre. Hjemmetjenesten mente det var en fordel at alarmer og varslingssystemer ble tatt i bruk tidlig i sykdomsforløpet. Alarmene som utløste seg når de skulle, opplevdes å være brukervennlige, og ga nytteverdi. Tilsyn kunne da kuttes og tid spares, samt at hjemmetjenesten, bruker og pårørende kunne føle trygghet. Utfordringen ved et par alarmene var størrelsen, og ville vært mer brukervennlige dersom de var mindre.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherUniversitetet i Agder / University of Agderno_NO
dc.titleErfaringer fra ansatte i hjemmetjenesten med bruk av alarmer og varslingssystemerno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.source.pagenumber72, [10]no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel