| dc.description.abstract | For å imøtekomme de mange utfordringene knyttet til demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet i Norge, ble Samhandlingsreformen utformet (St. Meld. 47, 2008). Denne reformen har ført til økt ansvar for pasienter hos hver enkelt kommune, noe som igjen har ført til økte kostnader for kommunene. Interkommunalt helsesamarbeid ved anskaffelse, implementering og drift av felles EPJ-system blir sett på som en mulig løsning for å kutte kostnader og iverksette effektive pleie- og omsorgstjenester. Målet med forskningen vår er å undersøke hvilke effekter innføringen av et interkommunalt EPJ-system har gitt fire småkommuner, samt å forklare graden av gevinstrealisering. Forprosjektet for innføringen ble gjennomført fra 1. januar til 16. november og det interkommunale EPJ-systemet ble tatt i bruk juni 2011. For å kartlegge hvilke effekter dette interkommunale EPJ-systemet har gitt, valgte vi å bruke eForvaltning-suksessmodellen til Scott et al. (2011) som analytisk rammeverk. Vi ønsket i tillegg å teste om denne modellen egner seg for å forklare graden av gevinstrealisering ved implementering av EPJ-systemer i norske kommuner. Kommunene i undersøkelsen vår har ulik erfaring med det interkommunale EPJ-systemet som ble innført. To av kommunene hadde god kjennskap til EPJ-systemet siden de har brukt det separat over lengre tid. De to andre kommunene har kun brukt EPJ-systemet siden juni 2011, og har derfor mindre kjennskap til det. Grunnen til denne forskjellen er at de fire kommunene valgte å innføre et EPJ-system som to av kommunene allerede brukte. På grunn av disse ulikhetene blant kommunene valgte vi å bruke en kvalitativ undersøkelsesmetode hvor vi gjennomførte en multicase studie. Forskningen vår, som pågikk fra januar til juni 2012, er basert på tidligere forskning, prosjektrapporter samt 13 intervju. Respondentene som ble intervjuet har ulik bakgrunn og stilling innen pleie- og omsorgstjenesten, fordelt på de fire kommunene. Intervjuspørsmålene ble utarbeidet ved å bruke kategorier og dimensjoner fra eForvaltning-suksessmodellen til Scott et al. (2011), samt rapporter utarbeidet for det interkommunale helsesamarbeidet. I forstudierapporten (IKT Helse, 2010) til det interkommunale helsesamarbeidet ble det skissert en liste over 12 mulige nytteeffekter som kan oppnås i forbindelse med implementeringen av EPJ-systemet. Vi valgte å undersøke om disse forhåndsdefinerte nytteeffektene var oppnådd, samt å teste om nytteeffektene samsvarte med eForvaltning-suksessmodellen. Analysen vår viste at 11 av 12 forhåndsdefinerte nytteeffekter er oppnådd, delvis oppnådd eller på vei til å oppnås. Åtte av 12 nytteeffekter er allerede oppnådd, og er knyttet til kostnadsbesparelser, spart arbeidstid og spisset kompetanse. I forhold til eForvaltning-suksessmodellen viste analysen derimot at kommunene har oppnådd tre av ti mulige nytteeffekter. Disse oppnådde gevinstene er knyttet til sparte kostnader og beslutningsstøtte. Fem nytteeffekter var delvis oppnådde, og er knyttet til spart arbeidstid, kommunikasjon, kvalitetssikring og innhenting av informasjon. III
Ved å sammenligne resultatene vi fikk ved å bruke eForvaltning-suksessmodellen med resultatene fra de forhåndsdefinerte nytteeffektene fra forstudierapporten så vi at resultatene ikke samsvarte. En forklaring på dette kan være at de forhåndsdefinerte nytteeffektene ikke er definert riktig, ettersom noen av nytteeffektene som blir beskrevet i forstudierapporten har vist seg å være konkrete tiltak som er igangsatt. I tillegg viste det seg at to av de fire kommunene (Kommune 3 og Kommune 4) har brukt EPJ-systemet over lengre tid, og at de opplever flest oppnådde nytteeffekter. Dette kan forklares med at Kommune 3 og Kommune 4 behersker systemet bedre enn de to andre kommunene (Kommune 1 og Kommune 2) som begynte å bruke systemet i 2011. | no_NO |
