| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven fokuserer på skreddersøm av enterprise-resource-planning(ERP)-systemer. ERP-systemer er standardiserte programvarepakker som kan la organisasjoner styre hele eller deler av forretningen i samme database, ofte delt opp i moduler som kan installeres separat eller kobles sammen får mer funksjonalitet. Tidligere forskning har studert hvordan ERP-systemer samsvarer med ulike organisasjoner og har kommet frem til at det alltid eksisterer et gap mellom forretningsregler innbakt i systemet og, praksis og prosesser som eksisterer i organisasjonen. Fenomenet kalles ofte ”misfit” og beskriver gapet/avstanden mellom ERP-systemets evner/funksjonalitet og organisasjonens krav og behov til støtte av forretningsprosesser. En strategi for å redusere dette gapet er å skreddersy ERP-systemet. Ordet skreddersøm brukes som et begrep som viser til tilpasninger av et ERP-system.
Formålet med denne casestudien er å identifisere hvilke typer misfits og skreddersømtyper som finnes. Videre er formålet å forstå sammenhengen mellom skreddersøm og misfits. Til slutt vil den se på hvilke faktorer som påvirker skreddersøm. Målsetningen for oppgaven er å oppnå bedre forståelse for hvordan skreddersøm praktiseres.
Denne studien viser hvordan skreddersømtyper, definert i praksis hos en organisasjon, samsvarer med forskjellige typer misfits identifisert i en tidlig fase av et ERP-prosjekt. Samtidig kan denne studien være med å forklare hvorfor bedrifter velger å skreddersy ved å vise at graden av skreddersøm blir påvirket av mangfoldet i sosiale grupperinger og interessenter involvert i et ERP-prosjekt.
Studien har benyttet en kvalitativ casestudie som metodisk tilnærming og bygger på datainnsamling vedrørende skreddersømpraksis gjennomført i to organisasjoner. En kravspesifikasjon med løsningsforslag hos den ene organisasjonen ble analysert for å finne sammenhengen mellom misfits og skreddersøm, samt beslutninger som ble tatt vedrørende skreddersøm. Studien bruker et konseptuelt rammeverk som bygger på, og integrerer ontologiske og institusjonelle forklaringer relatert til misfits og tilhørende alternativer for skreddersøm.
Ved bruk av rammeverket tyder resultatene på at det er en sammenheng mellom skreddersømtyper og kategoriene av misfit. Ulike kategorier av misfit kan være utslagsgivende for hvilken type skreddersømtype som brukes. Enkelte skreddersømtyper stammer oftest fra dype feil og mangler i hvordan systemet forsøker å modellere virkeligheten, og er ofte relaterte til eksternt pålagte normer i bransjen, eller institusjonelle lover og regelverk. Andre former for skreddersøm skyldes oftest feil eller mangler i overflatestrukturer (For eksempel brukergrensesnitt) hos ERP-systemet, og organisasjonens egne frivillig vedtatte beslutninger og preferanser.
Data fra analysen er basert på et dokument som er fra en tidlig fase i ERP prosjektet. Dette kan være grunnen til at et høyt antall av misfits er av en dyp ontologisk karakter, og som stammer fra pålagte normer i bransjen eller lover og regelverk. Det kan tyde på at slike misfits gjerne blir identifisert tidlig og at forslag til skreddersøm i løpet av prosjektet oftest er knyttet til overflatestrukturer og egne preferanser. At det oftest er slutt-bruker som kommer med forslag om endringer støtter dette.
De påvirkende faktorene for skreddersøm som blir funnet i studien er i stor grad referert i tidligere forskning. Disse faktorene kan samles under kategoriene strategi, prosjekt, system og institusjon. Strategien til en organisasjon kan påvirke skreddersøm gjennom holdninger og prioriteringer. Faktorer i prosjektet, som for eksempel mangel på kunnskap, kan føre til III
unødvendig skreddersøm. Faktorer i systemet, som for eksempel grad av kompleksitet, kan både forårsake mer skreddersøm og mindre skreddersøm. Samtidig kan faktorer innen institusjon, for eksempel graden av motstand, som er sterkt knyttet til organisasjonens tidligere erfaringer og aksept av systemet, påvirke skreddersøm.
Videre forskning kan undersøke om det er en tettere kobling mellom misfits og typer av skreddersøm ved å bruke en mer detaljert terminologi. Studien foreslår til slutt at videre forskning kan bruke rammeverket som er beskrevet som utgangspunkt for kvantitative unersøkelser for å undersøke om funnene i denne studien kan overføres til andre organisasjoner. | no_NO |
