Kunnskapsdeling gjennom historiefortelling : en casestudie av en smidig prosjektorganisasjon

Abstract

Historier kan spille en viktig rolle for å oppnå effektiv kunnskapsdeling. Kunnskapsdeling både under og etter et IS-prosjekt er sentralt for å kunne utvikle en best mulig løsning for oppdragsgiver og for å unngå at feiltrinn gjentas i neste prosjekt. Hvilken form kunnskapen deles på, og hvorvidt den bidrar til læring og innsikt, kommer an på hvilken type kunnskap som ønskes delt og hvor godt formen den formidles på egner seg. Det er for eksempel stor forskjell på innsikt som kan formidles gjennom å lese en brukermanual utviklet for et ITsystem og den innsikt som kan formidles gjennom historiefortelling om bruken av systemet. Denne studien har som målsetning å oppnå kunnskap om hvordan praksiser fra smidig systemutviklingsmetodikk kan skape arenaer for økt kunnskapsdeling gjennom historiefortelling i en prosjektorganisasjon. Studien har fokusert på historiefortelling i et selskap sett fra et kunnskapsdelende perspektiv. For å oppnå studiens målsetning ble empirisk materiale samlet inn gjennom en kvalitativ undersøkelse gjennomført i en ISprosjektorganisasjon som praktiserer smidig utviklingsmetodikk. Et fortolkende perspektiv ble brukt som forskningsstrategi for å gjennomføre og beskrive casestudien. Studien ble gjennomført i tidsrommet 2008 til 2010 og omfatter analyse av fem ulike prosjekter gjennomført i caseorganisasjonen Smidigkonsult (pseudonym). Litteraturstudien som ble gjennomført som en del av denne oppgaven, avdekket et behov for forskning på hvordan historietelling kan skape en arena for kunnskapsdeling i smidige utviklingsprosjekter. Studien utvikler derfor en forklaringsmodell basert på konseptene kunnskapsdeling, kunnskapsdelende egenskaper ved historiefortelling og smidige systemutviklingsmetoder. Studien bruker denne forklaringsmodellen som et perspektiv i undersøkelsen som kartlegger hvordan historiene fortelles og i hvilken kontekst de blir fortalt i. Det konkluderes med at praksiser fra smidig systemutviklingsmetodikk kan være med på å skape arenaer for historiefortelling på flere av nivåene i en prosjektorganisasjon. Historiefortelling bidro imidlertid ikke på alle nivå. Studien identifiserte kun få skriftlige prosjekthistorier, og kunnskapsdeling ved hjelp av historiefortelling i organisasjonen hadde bare et begrenset bidrag. Studien antyder også at et daglig tett samarbeid med oppdragsgiver og brukerhistorier kan være en tidlig form for historier som bidrar i en kunnskapsdelende prosess. Studiens bidrag til forskning viser at det er sammenhenger mellom praksiser fra smidige utviklingsmetoder og historiefortelling, og at dette bidrar til kunnskapsdeling. Begrensningene ved studien viser også et behov for å prøve ut grep for historiefortelling i systemutviklingsprosjekter i en større skala. For eksempel i studier med en etnografisk eller aksjonsforskende tilnærming. Oppgaven gir et bidrag til praksis ved å fokusere på smidige systemutviklingspraksiser fra et historiefortellende perspektiv, og hvordan dette kan skape arenaer for kunnskapsdeling. Formålet med et fokus på smidige systemutviklingsmetoder blir da å stimulere til en rikere og hyppigere kommunikasjon. Her bidrar tillit og motivasjon til at samtaler og avklaringer kan bli gjort mest mulig effektivt. En svakhet ved smidige systemutviklingsmetoders evne til å bidra med kunnskapsdeling på tvers av prosjektene ble også trukket frem.