Hva påvirker akseptanse og bruk av et LMS?

Abstract

Som bakgrunn for min undersøkelse har jeg gjort et litteraturstudie av tidligere forskning på LMS systemer. Det legges ned mye ressurser, både i form av tid og penger, til denne typen systemer. Studiet viser at teknologi står i fokus hos forskerne. Flere funn tyder på at LMS systemer ikke blir utnyttet til fulle. Forskning viser at nytenkende pedagogiske egenskaper er viktig. Undervisningsopplegget bør sees mer fra studentenes side. Mange lærere benytter systemet kun til å legge ut fagstoff og informasjon. Siden et LMS har mange flere muligheter, faller da store deler av hensikten med systemet bort. Det virker som om det ikke er så enkelt å overføre pedagogisk tankegang til benyttelse av LMS. Av denne grunn finner jeg det interessant å forsøke å finne ut hva som påvirker bruk og akseptanse av et LMS. Min forskningsmetode har i hovedsak vært statistisk. Ved hjelp av modellen UTAUT, som kombinerer TAM og TPB, har jeg forsøkt å finne ut hvordan ulike faktorer virker inn på bruk og akseptanse av et LMS. Jeg har brukt Fronter som eksempelsystem i undersøkelsen. Dette systemet ble opprinnelig kun benyttet ved EVU senteret ved HiA. Etter hvert tok hele høgskolen systemet i bruk. I forkant av den statistiske undersøkelsen intervjuet jeg to ITstudenter, en økonomistudent og en sykepleierstudent. IT-studentene viste seg å være mer III kritiske til Fronter samt at de kunne tenke seg andre måter systemet kunne legges opp på enkelte områder. For eksempel at det burde vært mulig å se den e-post som er sendt. Ved hjelp av den kvantitative hovedundersøkelsen gjorde jeg følgende hovedfunn: Bruk og akseptanse påvirkes av forventninger til prestasjoner og forventninger angående anstrengelser. Opplevelse av brukerstøtte som tilstrekkelig samt lærers oppfordringer medvirker også til at Fronter brukes og aksepteres. Studie påvirker akseptanse, mens alder påvirker sistnevnte faktor samt bruk. Jo høyere aldersgruppe studentene tilhørte, jo mer akseptert virket Fronter til å være. De eldre studentene virket også til å bruke enkelte funksjoner mer enn de yngre. De to sistnevnte funnene er motsatt av hva jeg antok. Noe som også overrasket var at det viste seg å ikke være sammenheng mellom akseptanse og bruk. Faktorene som samsvarer med akseptanse bekrefter min modell. Enkelte av dem samsvarer ikke med akseptanse, men med bruk. Dette kan tyde på at studentene nødvendigvis ikke trenger å akseptere et system for å bruke det. Det kan være de ser på det som et system de tror er nyttig og bruker det av den grunn. Hvis studentene f.eks skal finne fagstoff eller lese informasjon, har de ikke andre muligheter enn Fronter. Enkelte innleveringer må også gjøres i dette systemet. Dette gjør at Fronterbruk ikke er helt frivillig og kan være en forklaring på at Fronter brukes selv om det ikke aksepteres. Dette får meg til å dra UTAUT modellen i tvil på dette området. Enten har utvalget vært for lite eller så er akseptanse bare en faktor som kan påvirke Bruk men trenger ikke gjøre det. Noe som også underbygger dette er tilfeller hvor en faktor direkte viser seg å påvirke bruk uten at den påvirker akseptanse. Faktoren alder overrasket mest siden den viste at de eldste studentene brukte funksjonene ut over lesing av informasjon og fagstoffnedlasting mest. Disse studentene hadde også større akseptanse for Fronter enn de yngre. Dette var motsatt av hva jeg antok. Ingen av sammenhengene fikk stor støtte. Det er mulig at faktorer jeg ikke har testet ut, vil forklare bruk og akseptanse bedre. I viderearbeid med temaet er et større utvalg ønskelig. Akseptanse bør muligens behandles på lik linje med de andre faktorene og ikke som et mellomledd til bruk. Flere faktorer bør testes ut. Det er også mulig at andre spørsmål kan dekke enkelte faktorer bedre. Gjennom å gjøre flere intervjuer får jeg og tilgang på mer informasjon samt har bedre grunnlag for å forklare kvantitative data.