Spiritualitet : en ny dimensjon i relgionsforskningen

Abstract

Denne artikkelen er en redegjørelse for bruken av begrepet spiritualitet i internasjonal religions- og livssynsforskning, og en beskrivelse av det nye, tverrfaglige kunnskapsfeltet som de senere årene har vokst fram under denne betegnelsen. Artikkelen drøfter noen av de problemene som er knyttet til en svært forskjelligartet begrepsbruk i faglitteraturen, men forsøker også å peke på de mange spennende utfordringene og mulighetene som dette begrepet og denne tilnærmingsmåten åpner for. Artikkelen ender opp med et forslag til hvordan begrepet kan forstås og anvendes i en norsk religions- og livssynssammenheng, og med forslag til en typologi for identifisering og beskrivelse av noen viktige spiritualitetsformer. Gjennom dette vil artikkelen forhåpentligvis kunne være et bidrag til en mer presis begrepsbruk og en bedre kommunikasjon om de fenomenene som spiritualitetsbegrepet er ment å beskrive. Artikkelens begrepsbruk og tilnærmingsmåte danner også grunnlaget for oppbyggingen av emnet ”Kristen spiritualitet” (KR 209) ved Institutt for teologi og filosofi, Høgskolen i Agder, og min undervisning i dette emnet. Slik sett vil artikkelen også være aktuell for de studentene som følger denne undervisningen.