| dc.description.abstract | Målgruppe for surveyundersøkelsen var samtlige kvinner hjemmehørende i
Aust-Agder som fødte fra 1/1-04 tom 31/12-2004. Det ble det utlevert 851
spørreskjemaer. 734 svar innkom, dvs. en svarprosent på 86,3 %. 241 kvinner
(32,8 %) bekreftet at de røkte ved svangerskapets start. Undersøkelsen viste
at hvorvidt kvinnene definerte seg som røykere i stor grad var avhengig av
hvordan spørsmål om røykevaner ble stilt. Alle grader av røyking inkludert
angav 200 (27,2 %) av kvinnene at de røkte etter fødsel. Røykenedgang i
løpet av svangerskapet i forhold til totalutvalget var altså på 5,6 %. Det vil si at
17 % av de som røkte ved svangerskapets start sluttet i løpet av
svangerskapet. Størst prosentvis nedgang var det i aldersgruppen 16-20 år
med over 30 %. Omkring halvparten av de som røkte ved svangerskapets start
begynte å røkte da de var mellom 13 og 15 år, over 85 % i alderen 13-18 år.
Av ”enslige” kvinner røkte nesten halvparten etter fødsel. Lavest røykeprosent
hadde gifte kvinner (20 %), høyest hadde separerte kvinner med 80 %.
Sett i forhold til yrkesgrupper var det ved svangerskapets start flest røykere
blant ”hjemmeværende” med 45 %, tett fulgt av ”servicenæringen”. Innen
helse- og sosiale yrke var røykeprosenten godt over 30 %. Lavest
røykeforekomst ved svangerskapets start ble rapport innen akademiske yrker.
Det var prosentvis flest kvinner innenfor helse- og sosialfaglige yrker som
sluttet å røyke i løpet av svangerskapet, fulgt av sykepleiere/ hjelpepleiere/
omsorgsarbeidere, studenter/ elever og ”servicenæringen”. De
yrkeskategoriene som prosentvis i minst grad stumpet røyken var kvinner i
læreryrker, innen offentlig forvaltning og ”hjemmeværende”. Innen kategorien
”handverk” hadde ingen av kvinnene sluttet å røyke i løpet av svangerskapet.
Ved røyking relatert til utdanning fremgikk at tre kvinner med barneskole som
høyeste utdanning røkte ved svangerskapets start, ingen sluttet i løpet av
svangerskapet. Over halvparten av kvinnene som hadde ungdomsskole som
høyeste utdanning røkte ved svangerskapets start, heller ikke i den gruppen
var det noen som sluttet. Over 40 % av de på videregående nivå røkte ved
svangerskapets start, mot litt over 20 % for de med høgskole eller tilsvarende
som høyeste utdanning. Kvinner med utdanning på universitetsnivå hadde
laveste røykerate ved svangerskaps start, og var også den gruppen som
hadde prosentvis størst røykeslutt i løpet av svangerskapet. Kvinner med
grunnskole/ ungdomskole som lengste fullførte utdanning var overrepresentert
blant de som røkte ved svangerskapets start, og blant de som ikke hadde
sluttet eller hadde gjort forsøk på å slutte i løpet av svangerskapet. Det var
signifikant sammenheng mellom respondentenes - og deres foreldres
røykevaner, både tidligere og nåværende. 35 % av de som røkte etter fødsel
hadde ektefelle eller samboer som var røker, mot vel 10 % i gruppen som aldri
hadde røkt. 70 % av de som røkte etter fødsel hadde venner/ naboer som
røkte, mot 32 % av de som aldri hadde røkt.
Nesten 66 % av de som røkte ved svangerskapets start hadde mottatt
skriftelig informasjon om røykens skadevirkninger, tre av fire hadde lest den.
Over 70 % av de som røkte ved svangerskapets start rapporterte at de hadde
fått informasjon om røykens skadevirkninger ved første svangerskapskontroll,
85 % av de som sluttet i løpet av svangerskapet fikk slik informasjon. Av de
som fremdeles røkte etter svangerskapets slutt hadde vel 60 % fått slik
informasjon. Bare en av de som har sluttet i løpet av svangerskapet opplyste
at hun ikke hadde fått informasjon i løpet av svangerskapet. 40 (25,8 %) av de
som fremdeles røkte rapporterte at de ikke hadde fått slik informasjon.
I gruppen der både allmennlege, gynekolog og jordmor ble anført å ha utført
svangerskapskontroll, ble det registrert prosentvis færrest ”ikke-informerte”.
Nesten 70 % av de som fremdeles røkte bekreftet at de hadde planlagt å slutte
ved graviditet. De hadde også forsøkt å slutte i løpet av svangerskapet uten å
klare det. Litt over 11 % fikk tilbud om røykeavvenning under svangerskapet.
49 av 51 kvinner som røkte etter fødsel, og som svarte på spørsmålet om
planer for røykeslutt, regnet med å slutte å røyke innen fem år. Lav
svarprosent gjør tallene usikre. De aller fleste som røkte etter fødsel var i
større eller mindre grad opptatte av røykeslutt. Under 10 % angav at de ikke
hadde tenkt å gjøre noe med det. Dette utfordrer vårt helsevesen i det å
iverksette tiltak som trigger deres ”opptatthet” slik at det kan bevirke en
atferdsendring. Helserisiko ble vurdert som den desidert viktigste faktor for å
slutte å røyke både hos røykere og ikke-røykere, fulgt av helsegevinst. Det er
verdt å merke seg at over halvparten av de som røkte etter fødsel var
engstelige for å gå opp i vekt hvis de sluttet å røyke. Mer enn halvparten
unnlot å svare på dette spørsmålet. | nob |
