Det vanskelige foreldreskapet : en studie av foreldre som har deltatt på kurs til foreldre med barn i fosterhjem : deres egenopplevelse av sitt foreldreskap i møte med barnevern og fosterhjem : et bidrag til barnevernets diskusjoner om foreldreskap

Abstract

Regionalt Fosterhjemsarbeid avd. Kristiansand, Barne-, ungdoms- og familieetaten i region Sør arrangerte et kurs til foreldre med barn i fosterhjem vinteren 2006. Studien Det vanskelige foreldreskapet er blitt til ved at Regionalt fosterhjemsarbeid i Bufetat, avd. Kristiansand henvendte seg til PRAXIS – Sør/ Høgskolen i Agder v/ Institutt for sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag og ba om bistand til en oppsummering av foreldrenes opplevelse av egensituasjon og hvordan de har opplevd å delta på kurset. Studiens problemstillinger er, Hvordan presenterer foreldre som har deltatt på kurs til foreldre med barn i fosterhjem sin situasjon? Hvordan presenterer foreldre med barn i fosterhjem sitt foreldreskap i møte med barnevernet og fosterhjemmet? Det empiriske materialet består av intervjuer med 6 mødre og 3 fedre hvor en mor og en far var par. Til sammen hadde disse foreldrene 15 barn, 5 gutter og 10 jenter plassert i barnevernets regi. I tilegg hadde de 4 hjemmeboende barn. I analysen deles informantene innledningsvis i tre kategorier alt etter hvordan de opplever sitt forhold til det som har skjedd i tilknytning til at barnevernet er involvert i deres liv: Vi som har et barn for lite, Avmakt og tap av identitet og Jo bedre jeg fikser livet mitt jo større trussel er jeg for barnevernet og fosterhjemmet. Hovedanalysen i studien er en temaanalyse der 4 temaer drøftes: - Det vanskelige foreldreskapet, - Foreldreopplæringskurset som opplæring eller behandling, - Foreldreopplæringskurset som myndiggjørende praksis, - Mødre og fedre. Ulikt foreldreskap i barnevernet. Studien peker blant annet på noe av det grunnleggende i all menneskelig aktivitet, nemlig det å skape verdighet i eget liv. Utøvelse av foreldreskapet hvor barnet er plassert i fosterhjem i regi av barnevernet er et vanskelig foreldreskap. Det å tilby foreldre kurs som de foreldrene i denne studien har deltatt på kan være en begynnelse til å klare å håndtere det vanskelige foreldreskapet. Barnevernets legitimitet har stått på barnevernets dagsorden i en årrekke. For om barnevernet skal ha tillit og legitimitet i samfunnet må det ta foreldre på alvor. Dette gjelder også de foreldrene som føler seg totalt overkjørt av barnevernet. Studien foreslår at det offentlige bør etablere en ordning som virkelig tar tak i foreldrene når barnevernet griper inn og sikrer seg deres barn, og særlig når det skjer mot foreldrenes vilje. Denne ordningen må i følge foreldrene, være helt utenfor barnevernets kontroll og styring. Det kurs som foreldrene i denne studien deltok på gav foreldrene anledning til å dele erfaringer og å støtte og styrke hverandre. Befringutvalget kom i sin rapport med et forslag om å tilby foreldre med barn plassert utenfor hjemmet en støtteperson. Barne- og familiedepartementet diskuterte dette videre i oppfølgingen av utredningen. Det å få til kollektive ordninger bør imidlertid omhandle mer enn å tilby en støtteperson (NOU, 2000:12; St. meld. nr. 40, 2001-2002). Dette bør handle om kollektive ordinger med fokus på myndiggjørende praksis. Sentrale myndigheter som har ansvar for evaluering og justering av lov om barneverntjenester bør vurdere om de ovennevnte punkter bør utredes nærmere med hensyn til å gjøre endringer i lovverket. Dette for å sikre at foreldre blir ivaretatt på en så god måte som mulig. Dette ligger innenfor det som er barnets beste slik foreldrene i denne studien anser det.