Agderkirken : rom for endringer i tro og mentalitet fra middelalder til i dag : artikler fra sommerseminar i historie, Lillesand 2000

Abstract

Det gjennomgående tema for denne publikasjonen er kirken i Agder. Hvordan den ble innført, organisert, utviklet og reformert er tema for de første artiklene, mens de siste legger mer vekt på haugianerne, lekmannsbevegelsen og pietismen. Samlet gir artiklene økt kunnskap til regionens kirkelige og religiøse historie. Hilde Inntjore viser i sin artikkel hvordan kirken ble stadig bedre organisert og utbygd i middelalderen, og tar opp hva klostervesenet betydde for denne utviklingen. Hun peker også på endringen en kan spore utover 1200-tallet innen den religiøse mentaliteten. Hans-Emil Lidén legger vekt på steinkirkene og de ulike stilartene disse tilhører. Lidén peker på hvilke resurser som skulle til for å reise disse byggene, og tar opp hvor egdene fikk inspirasjon og kunnskap fra for sine mange steinkirker. Karl Gervin går inn på de rådende samfunnsforhold i forbindelse med reformasjonen. Han tar opp hva som kunne peke mot bruddet som kom, og ser på hendelsene på Agder opp mot hva som skjedde i landet for øvrig. Berge Furre drøfter i artikkelen om Hans Nielsen Hauge hva slags opprør han gjorde og hvem han var mest utfordrende for. Furre går inn på hva som var Hauges virke og hva mye av motstanden mot det bestod i. Bjørg Seland viser hvilken profesjonsstrid som kunne stå mellom embetsprest og lekpredikant, og ser dem som representanter for henholdsvis kirke og bedehus. Hun viser hvilken kulturkonflikt det kunne være mellom disse, og hvordan gjennomslagskraft og autoritet ikke nødvendigvis fulgte med de formelle posisjonene. Pål Repstad ser på sørlandspietismen. Han tar et tilbakeblikk gjennom de siste par hundreårene og søker å besvare hvorfor vekkelsesbevegelsene fikk så store gjennomslag på Agder. Repstad tar også opp de ulike fasene kristenlivet i regionen gjennomgikk i den samme perioden, og ser avslutningsvis på pietismens mer defensive rolle i dag.