Transformasjonsledelse i kroppsøvingsfaget

Abstract

Formålet med studien er å undersøke om de fire dimensjonene i transformasjonsledelse (idealisert innflytelse, inspirerende motivasjon, intellektuell stimulering og individuell omtanke) kan identifiseres som separate faktorer i et måleinstrument for å måle læreres transformasjonsledelse i kroppsøvingsfaget. Videre undersøker studien om det finnes en sammenheng mellom kroppsøvingslæreres transformasjonsledelse og elevers intensjon om å være fysisk aktive etter endt skolegang. Til slutt vil studien utforske om det er forskjeller i elevers intensjon om fysisk aktivitet og deres oppfatning av kroppsøvingslærerens transformasjonsledelse, basert på elevenes idrettsaktivitet på fritiden og deres trivsel i kroppsøvingsfaget

Studien bygger på en kvantitativ metode og anvender et spørreskjema bestående av to deler: en del som måler de fire komponentene i transformasjonsledelse og en del som måler intensjonen om fysisk aktivitet etter endt skolegang. Datainnsamlingen ble gjennomført på flere skoler i Agder, Telemark, Rogaland og Møre og Romsdal, med totalt 169 elever i alderen 13-19 år som deltakere. Av disse fullførte 154 hele undersøkelsen. Resultatene fra prinsipal komponentanalyse viste at de fire delene av transformasjonsledelse kan sees som tydelige og separate dimensjoner. Instrumentet hadde også høy indre konsistens, noe som betyr at det er pålitelig for bruk i en skolekontekst. Videre ble det gjennomført en regresjonsanalyse for å undersøke sammenhengen mellom transformasjonsledelse og elevers intensjon om å være fysisk aktive etter endt skolegang. Resultatene viste at det ikke var noen signifikant sammenheng mellom transformasjonsledelse og intensjon om fysisk aktivitet. Analysen viste derimot at elever som er idrettsaktive på fritiden viser en signifikant høyere intensjon om å forbli fysisk aktive etter endt skolegang, sammenlignet med elever som ikke er idrettsaktive. I tillegg ble det funnet at elever som liker kroppsøvingsfaget i større grad oppfatter kroppsøvingslæreren som en transformasjonsleder, og at disse elevene også har en høyere intensjon om å være fysisk aktive etter endt skolegang.

Nøkkelord: Kroppsøvingsfaget, fysisk aktivitet etter endt skolegang, theory of planned behavior, transformasjonsledelse