From Hel to Bella: Gender, Technology, and the Posthuman Gaze in Metropolis and Poor Things

Abstract

Denne masteroppgaven utforsker representasjonen av kvinnen som teknologisk skapning i science fictionfilm gjennom en komparativ analyse av Metropolis (1927) og Poor Things (2023). Begge filmene tematiserer dyptliggende kulturell frykt knyttet til kjønn, makt og teknologisk kontroll. Diskusjonen begynner med Mary Shelleys Frankenstein (1818), som danner grunnlag for spørsmål om teknologisk skapelse, ansvar og frykt for autonomt liv. Analysen fokuserer på hvordan kvinneskikkelsene i disse filmene fremstilles, og hvordan kroppene deres blir omstridte symbolske steder. Med utgangspunkt i feministisk filmteori, posthumanisme og science fictionstudier analyserer oppgaven tre nøkkelscener—skapelse, dans og transformasjon—gjennom visuell og narrativ nærlesning. Disse øyeblikkene rammer inn kvinnekroppen som et sted for skue, motstand og posthuman tilblivelse. I Metropolis formes maskinkvinnen Hel/Maria gjennom mannlig kontroll og ødelegges som et offentlig skue, noe som reflekterer tidlig 1900-talls frykt for kvinnelig opprør. I kontrast fremstiller Poor Things Bella Baxter som et posthumant subjekt som omfavner autonomi, seksualitet og transformasjon. Hennes reise utfordrer tradisjonelle kjønnsroller og bryter med det mannlige blikket. Oppgaven hevder at Bellas narrativ markerer et skifte fra skue til subjekt, og tilbyr et feministisk og posthumant alternativ til tidligere filmatiske troper. Dette gjenspeiler en bredere utvikling i science fictionfilm: fra patriarkalsk kontroll til posthuman omsorg, fra visuell innramming til kroppslig autonomi.

Nøkkelord: posthumanisme, feministisk filmteori, science fictionfilm, det mannlige blikket, kroppsliggjøring, spekulativ fiksjon, Frankenstein, Metropolis, Poor Things, Mary Shelley, Fritz Lang, Yorgos Lanthimos