Har undersøkelsen Forbedring ved Sørlandet sykehus innvirkning på arbeidsmiljøet?

Abstract

Sammendrag I denne masteroppgaven har følgende problemstillinger vært undersøkt: «Hvordan og i hvilken grad benytter enhetsledere i Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling resultatene fra undersøkelsen Forbedring i arbeid med arbeidsmiljøet?» «Hvordan arbeider enhetsledere på generelt grunnlag med arbeidsmiljørettede tiltak?» «Er arbeidsmiljø som satsingsområde en måte å kunne rekruttere og beholde helsepersonell på?»

Forbedring er navnet på medarbeiderundersøkelsen som alle ansatte ved Sørlandet sykehus skal gjennomføre en gang per år. Undersøkelsen sendes til alle ansatte per e-post. Resultatene på undersøkelsen måles, slik at hver enhet med sine ansatte kan sammenlikne resultatene med gjennomsnittsmålingene fra Sørlandet sykehus Helse Foretak, og fra hele Helse Sør-Øst. Hver enhet får også resultatene fra forrige år, slik at de kan se om det er forbedring på skårene eller ikke. Målsetningen med undersøkelsen er en kartlegging av arbeidsmiljøet og oppfølging av handlingsplanen som hver enhet utarbeider. Dette defineres som Forbedrings arbeid ved Sørlandet sykehus Helse Foretak. Svar på problemstillingene er undersøkt med kvalitative intervju av utvalgte enhetsledere ved Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling ved Sørlandet sykehus. Jeg har hatt et mål om å innhente erfaringer fra enhetslederne i arbeidet med oppfølgingen av undersøkelsen Forbedring. Temaet jeg har valgt å fordype meg i kan være utfordrende, fordi begrepet arbeidsmiljø ikke nødvendigvis har en lik definisjon for alle. Det fremstår heller som et tvetydig fenomen, slik det kommer til utrykk blant enhetslederne som har blitt intervjuet i denne studien. Verdier og kulturer som et arbeidsmiljø har, kan ha forskjellig betydning for den enkelte arbeidstaker, eller som i dette tilfelle er enhetslederne. Organisasjonskonteksten legger konkrete føringer og rammer i arbeidet med undersøkelsen til disse lederne. Noen ledere har langt flere ansatte enn andre, som igjen virker inn på hvor mye tid de har til disposisjon i arbeid med oppfølgingen. Informantene som har deltatt i denne undersøkelsen opplyser om at deres lederspenn er mellom 17 – 42 ansatte. I kvalitetsportalen legges rapportene med betegnelsen handlingsplan fra forbedringsarbeidet inn, og er synlige for andre i klinikken. Utviklingen i sykehuset har søkelys på effektivitet og pasientsikkerhet. Et godt arbeidsmiljø erfares av informantene å kunne påvirke både effektiviteten og pasientsikkerheten. Lederne som har blitt intervjuet har gitt et klart utrykk for at deres medarbeidere bør involveres i arbeidet med Forbedring. Dersom de får til medarbeiderinvolvering, vil resultatet kunne bli et utviklende og velfungerende arbeidsmiljø. Et godt arbeidsmiljø med en god kultur vil igjen kunne bidra til å redusere helseplager og sykefravær ifølge studien. Et godt arbeidsmiljø kan resultere i kontinuitet blant både ansatte og ledere. Mindre rotasjon av ansatte gir bedre kvalifiserte og erfarne helsepersonell. Ved rekruttering av nye kvalifiserte medarbeidere er det viktig med erfarne helsepersonell som har ansvaret for opplæringen. Erfarne helsepersonell trygger arbeidsmiljøet. De vet hva som forventes, og hvordan utfordrende situasjoner skal håndteres. Der hvor arbeidsmiljøet er et gjennomgående tema, gir positive resultater ifølge informantene i denne studien. Dette fremmer en opplevelse av inkludering som er en viktig del av et arbeidsmiljø. I det systematiske arbeidet med Forbedring har Sørlandet sykehus lagt inn en HMS (helse, miljø og sikkerhet) -modell (HMS årsrapport 2022 Sørlandet Sykehus HF) som er inspirert av Deming`s sirkel om kontinuerlig forbedring (Demings Sirkel, PDCA). Konkret innebærer denne metoden gjennomgangen av undersøkelsen med de ansatte, diskusjoner om resultater og aktuelle tiltak, utprøving av tiltak, og til sist en evaluering. På bakgrunn av intervjuene ble det avdekket at enhetslederne i stor grad er bundet opp med PAIE-modellen som har disse rollene: produsent, administrator, integrator og entreprenør (Adizes 1980; Strand 2007; Yukl og Lepsinger 2004; Cameron og Quinn 2014. Baldersheim et al. 2021 s. 80). PAIE- modellen brukes til å strukturere arbeidsprosesser som en ledelse strategi. Funn i intervjuene viser at administrative gjøremål i det daglige tar mesteparten av tiden deres, og som igjen kan gå på bekostning av oppfølgingen i forbedringsarbeidet (Forbedring 2023 Standard rapport for Helse Sør-Øst). Selv om disse enhetslederne er underlagt mange administrative gjøremål i det daglige, gir de likevel utrykk for å være motiverte til å følge opp kravene i arbeidet med forbedring av arbeidsmiljøet. Her er de underlagt krav med tidsfrister. Enhetslederne blir her ansvarliggjort til å forstå en gjennomgang av undersøkelsen, og pålagt til å lage en handlingsplan sammen med de ansatte. På bakgrunn av intervjumaterialet avdekkes det at informantene tydelig er opptatt av at ansatte skal trives i arbeidet ved enheten de leder. I gjennomgangen av funn etter intervjuene avdekkes det at flertallet av informantene erfarer arbeidet som meningsfullt. Noen av informantene er likevel usikre på nytteverdien av undersøkelsen og oppfølgingen av denne. For eksempel når medarbeidere ikke husker tiltakene som er nedskrevet i handlingsplanen, og ikke blir fulgt opp i daglig drift. Nytteverdien erfares da å bli begrenset. Andre informanter erfarer at arbeidet mest handler om å utvikle et godt teamsamarbeidsklima. Oppfølgingen i arbeidet med undersøkelsen gir også en større forståelse og rom, for hvordan den enkelte ansatte opplever arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljørettede tiltak på generelt grunnlag erfares fra informantene som en viktig del av teamarbeidet. Det kommer frem i studien at dette er tiltak av psykososiale forhold som bidrar til en opplevelse av inkludering. Dette kan virke positivt på ny rekruttering og beholde allerede ansatte ved Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling for fremtiden. Partsamarbeidet med leder, tillitsvalgte og verneombud viser seg å være en positiv del av både de generelle og pålagte arbeidsmiljørettede tiltakene. Konklusjonen på problemstillingene viser at gjennomgangen og arbeid med undersøkelsen Forbedring påvirker arbeidsmiljøet i positiv retning. I denne forskningen viser det seg å avsette tid til å tematisere «hvordan vi har det på jobb» er det viktigste funnet. På bakgrunn av dette, bør Sørlandet sykehuset som helhet fortsetter arbeidet med temaet arbeidsmiljø som en prioritert oppgave. Det er begrenset antall informanter, slik at empirien blir virkeligheten ut ifra dette.