Harde bud og vilkår? En kvalitativ studie om NAV-ansattes rusforståelser og om rusforståelsene påvirker hvilke tilbud de ansatte mener rusavhengige bør ha

Abstract

Sammendrag

I dag er det så mye som 175.000-350.000 mennesker i Norge som har en avhengighet, enten til alkohol, illegale rusmidler eller reseptbelagte medikamenter. Summen av dette utgjør store samfunnsmessige kostnader og legger press på det offentlige til å møte og ivareta denne brukergruppen. Denne oppgaven tar for seg NAV-ansattes rusforståelser og om disse rusforståelsene påvirker hva de mener rusavhengige brukere bør ha av tjenester og tiltak. Det var fem informanter som deltok i studien. Alle jobbet i ulike avdelinger i NAV og det var forskjellig hvor mye og hvor direkte de jobbet med rusavhengige. Jeg brukte kvalitativt forskningsintervju som metode og med en fenomenologisk forståelse. I studien kom det frem at informantene enten forsto rusavhengighet som en sykdom eller som følge av psykologiske utfordringer. De brukere som informantene refererte til som «tunge» ble ofte lagt i sykdomskategorien. Det som gikk igjen var at de tunge brukere hadde dårlige forutsetninger for å lykkes med å bli rusfri, noe som virket til å påvirke hvor mye informantene var villig til å tilrettelegge tiltak til og hvor mye ressurser de var villig til å bruke på denne brukergruppen. De brukere som hadde noe kontroll på sitt rusbruk virket informantene til å være mer positivt innstilt til. Videre i studien kom det frem at informantene sto i et press mellom NAV og brukerne. NAV sitt regelverk satte begrensninger for hvor mye informantene kunne bruke av ressurser som de måtte fordele på flere brukere. Informantene måtte prioritere noen brukere frem for andre. Slik det kom frem i studien, så virket informantene til å bruke flere ressurser på de brukere som de hadde tillit til. Dersom de hadde brukere som hadde brutt flere avtaler eller ikke fulgt opp de vilkår som hadde blitt satt, så var informantene mer motvillig til å innvilge tjenester og tiltak.