What it really means to Belong. Mapping the emotional landscape between the psychological significance of the Need to Belong and a Sense-of-Belongingness

Abstract

Denne avhandlingen undersøker hvordan de universelle NTB-ene som rammer inn den menneskelige organismen, kan skilles empirisk og teoretisk i forhold til de komplekse indikatorene på individers emosjonelle vurderinger og aktive opplevelser av SOB, som kommer frem under ulike tilhørighetsbetingelser. Totalt ble det gjennomført tre uavhengige studier. Artikkel I utforsket hva som gjør tilhørighet og aksept til to elementære trekk ved menneskelige behov, gitt at de to konstruksjonene går på tvers av psykologiske perspektiver og teorier om det motiverende behovet for å høre til. En evaluering av faktoranalysen av den hypotetiske modellen med fem tilhørighetsfaktorer og tre akseptfaktorer viste at til tross for at alle mennesker har en indre NTB, har de som sosiale vesener også en posisjon der de føler seg som en del av andre basert på spesifikke tilhørighetsbetingelser som identifisert i trefaktormodellen representert som tilhørighet, emosjonell aksept og sosial selvrepresentasjon. Artikkel II utforsket fem personlige vurderinger som ble reflektert over to ulike tilhørighetsforhold som påvirker og forholder seg til hvordan SOB representeres i forhold til NTB som et grunnleggende menneskelig behov. Spesielt ble to ulike tilhørighetsbetingelser undersøkt: Sosial emosjonsstøtte og sosial verdirepresentasjon ble valgt fordi forskning har indikert at vår SOB er sterkt knyttet til og motivert ut fra behovet for dyp emosjonell mening og vellykket selv- og sosial representasjon av seg selv. En statistisk analyse av korrelasjon, deskriptiv analyse, sammenligning av gjennomsnittsnivåer og regresjon ble gjennomført på begge datasettene. Resultatene viste at våre subjektive opplevelser av SOB er konseptualisert og påvirker våre emosjonelle vurderingsprosesser (fem personlige vurderinger ble undersøkt) mellom gitte betingelser/situasjoner av sosiale interaksjoner og mellommenneskelige bånd (tilhørighetsbetingelser). Som det ble eksemplifisert, indikerte de overordnede resultatene at sosial verdirepresentasjon som en tilhørighetsbetingelse forklarte mer av tilpasningen til ens generelle SOB, sammenlignet med sosial emosjonell støtte som en tilhørighetsbetingelse. Til slutt, i artikkel III, presenteres en mer dialektisk diskursiv tilnærming til å presentere et teoretisk grunnlag for en forståelse og diskusjon av de konseptuelle forskjellene og likhetene mellom de to begrepene NTB og SOB. Målet var å fremheve og argumentere for det rimelige synet på likheter mellom NTB og SOB basert på en felles parallell teoretisk bakgrunn og et velkjent konseptuelt forhold, og ikke minst den pragmatiske bruken av SOB som et resultat av å oppfylle den motivasjonelle NTB. Mer spesifikt tar artikkel III sikte på å legge grunnlaget for en mer begrepsmessig klarhet og nyansering av relasjoner og roller mellom NTB og SOB i menneskelige handlinger. Der NTB er en uavhengig kraft i forhold til enhver tilstand/situasjon, sammenlignet med den rollen SOB innehar, f.eks. de mangefasetterte erfaringene og selvprosessene som former og påvirker ens følelsesmessige vurderinger av SOB.