Løft frem stemmene. En kvalitativ studie av hvordan kontaktpersoner tilrettelegger for og ivaretar barn og unges medvirkning i barnevernet

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som utforsker medvirkning i kommunalt barnevern. Studien baserer seg på syv kvalitative intervjuer av kontaktpersoner fra tre forskjellige kommuner og fire barnevernskontorer. Formålet med intervjuene har vært å få innsikt i hvordan kontaktpersoner tilrettelegger for og ivaretar barn og unges medvirkning. Jeg undersøker hvilke forhold kontaktpersonene mener skaper utfordringer for medvirkning, og faktorer de mener er viktig for en god medvirkningspraksis. Jeg undersøker også hvordan kontaktpersonene jobber med medvirkning i spenningsfeltet mellom hjelp og kontroll.

I studien finner jeg at organisatoriske forhold som tidspress, høy turnover, byråkratiske krav og dokumentasjon skaper utfordringer for tilrettelegging og ivaretakelse av medvirkning. Relasjon fremstår som den viktigste faktoren for godt medvirkningsarbeid, men de strukturelle faktorene påvirker kontaktpersonenes mulighet til å skape tillitsfulle og trygge relasjoner til barna. Kontaktpersonene bruker skjønn for å vurdere og balansere barnas medvirkning opp mot andre hensyn. Dette oppleves som en styrke og en belastning i deres arbeid, særlig når avgjørelse har stor betydning for barnas liv. I tillegg finner jeg at kontaktpersonene ser barna som autonome subjekter med rett til selvbestemmelse, samtidig som de tar ansvar for å veilede og beskytte barna fra et overveldende ansvar i beslutningsprosessene. Funnene synliggjør de hensynene og avveiningene som gjøres når barn og unges medvirkning skal ivaretas.

I en avsluttende drøft ser jeg først på kontaktpersonenes opplevelser med skjønnsvurderinger i medvirkningsarbeidet. Jeg diskuterer hvordan deres tilnærming til medvirkning påvirkes av arbeidshverdagens premisser som bakkebyråkrater (Lipsky, 1980). Jeg diskuterer videre om medvirkning utspiller seg ulikt avhengig av hvilken rolleforståelse kontaktpersonene har (Lipsky, 1980; Zacka, 2017). Til slutt diskuterer jeg hvordan medvirkning balanseres mellom hensynet til styrking av barnet og behovet for styring fra barnevernet. Her trekker jeg inn teori om empowerment (Freire, 1999), som en myndiggjørende praksis, og hvordan dette kan implementeres i en moderne barnevernskontekst.