Å utforske morsarbeid ved hjelp av begrepene arbeid og arbeidskunnskap
Abstract
Denne masteroppgaven har som mål å belyse det hverdagslige "morsarbeidet" blant muslimske mødre som har innvandret til Norge fra land i Midtøsten, og å fremheve hvor omfattende, mangfoldig og kompetent dette arbeidet er. Dette arbeidet ble utforsket ved hjelp av begreper fra institusjonell etnografi, som arbeid, arbeidskunnskap, styringsrelasjoner og strukturer (Smith, 2005), gir studien innsikt i de utfordringene informantene møter i deres hverdagslige morskapspraksis, både på et individuelt og systemisk nivå. For å undersøke dette gjennomførte jeg fem semistrukturerte kvalitative intervjuer med muslimske mødre fra Midtøsten bosatt i Norge. Alle mødrene kombinerer lønnet arbeid med ulønnet omsorgsarbeid i hverdagen og har barn i grunnskolealder. Informantene ble rekruttert gjennom min arbeidsgiver, veileder, medstudenter og personlige nettverk. Jeg hadde ingen kjennskap til mødrene på forhånd; vårt første møte fant sted under intervjuene.
Oppgavens problemstilling:Hvordan utfører innvandrermødre fra Midtøsten morsarbeid i sin hverdag, hvordan reflekterer de over det de gjør, og hvilke barndoms-, foreldreskaps- og familieidealer møter de gjennom relasjoner i hverdagen?
Funnene viser at mødrenes hverdag er preget av en nøye strukturert og planlagt hverdag, som ofte fører til en følelse av travelhet og tidsklemme. Denne opplevelsen kan forstås gjennom det intensive foreldreskapet som preger det norske familielivet, noe som forsterker mødrenes ansvarsfølelse og pålegger dem en rekke daglige gjøremål. For mødrene innebærer dette et konstant arbeid med å balansere både familiens egne behov og samfunnets forventninger. Et annet sentralt aspekt ved mødrenes arbeid er det omfattende bekymringsarbeidet de utfører for å sikre barnas framtid i Norge. Dette arbeidet omfatter en konstant forhandling mellom familiens egne verdier og de norske, hvor mødrene jobber for å forhindre at barna avviker fra norske normer og idealer, samtidig som de forsøker å bevare barnas kulturelle identitet. Den manglende støtten fra et sosialt nettverk forsterker den emosjonelle og mentale belastningen, noe som gjør dette arbeidet enda mer krevende. Skolearbeidet er en annen sentral del av morsarbeidet. Mødrene er svært opptatt av å følge med på barnas skoleprestasjoner, da utdanning ses som en nøkkel til en bedre framtid for barna. De tilpasser seg det norske skolesystemet og forsøker å forstå de undervisningsmetodene som benyttes for å kunne støtte barna hjemme. Samtidig er mødrene bevisste på de utfordringene barna kan møte i skoleinstitusjonen, som for eksempel rasistiske ytringer, diskriminering og utenforskap.
Et annet funn er at mødrene opplever en skjevfordeling av husarbeidet, hvor mødrene påtar seg det meste, særlig på grunn av kulturelle kjønnsnormer som har blitt videreført fra opprinnelseslandet. Denne fordelingen forsterkes ytterligere av kravene fra det norske samfunnet om at mødrene også skal delta i lønnet arbeid. Den doble belastningen som følger med både lønnet og ulønnet arbeid, er en stor påkjenning for mange mødre. Mens et annet viktig aspekt av morsarbeidet er involvering i barnas fritidsaktiviteter. Dette arbeidet handler om å sørge for at barna er inkludert i aktiviteter som følger de norske idealene og bidrar til å forhindre utenforskap. Mødrene er opptatt av å sikre barnas sosiale inkludering, men møter utfordringer knyttet til økonomiske barrierer, mangel på sosiale nettverk og erfaring med utenforskap.
Analysen viser også at mødrene kontinuerlig navigerer mellom ulike kulturelle og samfunnsmessige forventninger – både fra det norske samfunnet, deres opprinnelsesland og innvandrermiljøene i Norge. De balanserer krav og idealer fra disse forskjellige kulturene og reflekterer over hvordan de kan håndtere verdikonflikter i barneoppdragelsen. For mødrene er oppdragelse ikke bare en individuell oppgave, men et samfunnsoppdrag hvor målet er å forberede barna på livets utfordringer, samtidig som de opprettholder sin kulturelle og religiøse identitet. Mødrene legger også stor vekt på matarbeid, som er en viktig del av morsarbeidet for å sikre god helse og velvære for barna. De reflekterer over hvordan norske og kulturelle matnormer påvirker kostholdet, og hvordan de kan tilpasse seg det norske samfunnet samtidig som de ivaretar kulturelle tradisjoner. Likevel opplever de utfordringer med å sende med barna kulturelle matretter til skolen, da barna ofte møter kritikk fra medelever. I tillegg legger mødrene ned arbeid knyttet til sosiale relasjoner, både for seg selv og barna. De møter ofte barrierer på grunn av sin innvandrerbakgrunn og opplever sosial ekskludering i hverdagen. Til tross for stor innsats føler mødrene ofte utilstrekkelighet og skyld, da de opplever at samfunnets forventninger er urealistisk høye. Disse følelsene forsterker opplevelsen av å aldri gjøre nok, noe som påvirker mødrenes selvbilde og forståelse av deres rolle. Dette fører til at mødrene må gjøre et merarbeid i hverdagen for å møte de ulike forventningene og kravene som stilles til dem, og for å oppnå de samme resultatene som etnisk norske mødre oppnår med mindre innsats.