Balansen mellom lidenskap og inntekt: Unge musikeres erfaringer med norsk musikkbransje

Abstract

Sammendrag

Denne masteroppgaven undersøker arbeidsforholdene til unge næringsdrivende musikere i Norge, med fokus på økonomi, work-life balance, samarbeidspartnere og motivasjon bak yrkesvalget. Studien tar utgangspunkt i en kvantitativ spørreundersøkelse (Artistundersøkelsen 2024) med 401 respondenter, der 51 av dem er unge musikere, samt et fokusgruppeintervju med åtte unge musikere. Gjennom en blandet forskningsmetode tegnes et bilde av unge musikeres erfaringer med den norske musikkbransjen.

Den teoretiske rammen omfatter musikkbransjens struktur, hvilke lovverk som påvirker musikere, samarbeidspartneres relevans og teorier som sier noe om musikeres hverdag. Problemstillingen utforsker hvordan unge musikere opplever sine arbeidsforhold i en bransje preget av økonomisk usikkerhet og høye krav til forretningsferdigheter.

Funnene viser at unge musikere ofte har lave inntekter og høye utgifter, hvor liveopptredener er den viktigste inntektskilden. Mange opplever også vanskeligheter med å balansere arbeid og privatliv, ettersom lidenskapen for musikken engasjerer hele hverdagen. Unge musikere ønsker samarbeid med etablerte musikkbransjeaktører, slik at de kan få fokusere mer på det kreative og mindre på det administrative. Nettverksbygging fremheves som essensielt for karriereutvikling.

Oppgaven konkluderer med at arbeidsforholdene til unge norske musikere er krevende, men at lidenskapen for musikken gir motivasjon til å fortsette. Studien gir verdifulle innsikter som kan bidra til videre forskning og politikkutvikling innenfor musikkfeltet.

Abstract

This master’s thesis explores the working conditions of young musicians in Norway, focusing on their economy, work-life balance, collaboration partners, and the motivation behind their career choice. The study is based on a quantitative survey (Artistundersøkelsen 2024) with 401 respondents, of which 51 are young musicians, and a focus group interview with eight young musicians. Through a mixed-methods approach, the study provides an overview of young musicians' experiences in the Norwegian music industry.

The theoretical framework encompasses the structure of the music industry, relevant legal frameworks affecting musicians, the role of collaboration partners, and theories that shed light on the daily lives of musicians. The study examines how young musicians perceive their working conditions in an industry characterized by economic uncertainty and high demands for business skills.

Findings show that young musicians often face low incomes and high expenses, with live performances as their primary source of income. Many also struggle to balance work and private life, as their passion for music deeply engages their everyday lives. Young musicians express a desire for collaboration with established industry actors to focus more on creativity and less on administrative tasks. Networking is highlighted as essential for career development.

The thesis concludes that the working conditions for young Norwegian musicians are challenging, yet their passion for music motivates them to persist. The study offers valuable insights that can contribute to further research and policy development in the music sector.