Pedagogiske programmer – programmert pedagogikk? En dokumentanalyse og kritikk av De Utrolige Årene forankret i pedagogisk teori

Abstract

Sammendrag Problemstillingen for oppgaven er: Hva kjennetegner programmet De Utrolige Årene, dets faglige grunnlag og kritikken av programmet? Seks forskningsspørsmål ble utarbeidet for å svare på problemstillingen: (1) Hva er programmet De Utrolige Årene og hvem står bak programmene? (2) Hvordan fremstilles De Utrolige Årene av fagfolk som står bak programmet? (3) Hva kjennetegner kritikken av evidensbaserte pedagogiske programmer generelt? (4) Hva kjennetegner aktører som selv arbeider med programmets faglige vurderinger av De Utrolige Årene sammenlignet med uavhengige fagpersoner og forskeres vurderinger av programmet? (5) Hvordan håndterer De Utrolige Årene grunnleggende utfordringer knyttet til overføring eller låning av policy eller programmer mellom ulike utdanningskontekster? Og (6) Hvordan kan bruken av pedagogiske programmer som De utrolige årene virke inn på viktige hensyn forankret i pedagogisk teori og lovverk? Formålet med studien var å undersøke i hvordan programmet De Utrolige Årenes faglige grunnlag og låning av et slik program fra USA, påvirker og påvirkes av en implementering i en norsk kontekst. Samtidig ville jeg undersøke kritikken programmet får, og hva pedagogiske teorier kan si om metodene og holdninger som kommer frem i programmets dokumenter. I studien er dokumentanalyse brukt som metode for å finne svar på problemstilling og forskningsspørsmål. Ved en slik studie er det viktig å være oppmerksom på egne holdninger og eventuelle fordommer, slik at dokumentene leses med en oppmerksomhet på at disse ikke skal undertrykkes, men heller ikke påvirke forståelsen av tekstene som leses. Dette har jeg har vært svært bevisst om gjennom hele prosessen. Dokumentene som er brukt som empiri i min studie er bøker, og annet materiale fra det evidensbaserte programmet De Utrolige Årene, sammen med artikler fra fagfolkene bak implementeringen av programmet i Norge. Gjennom å lese dokumentene og drøfte innhold fra dem opp mot både forsvar av De utrolige årene, pedagogiske teorier omkring barn og evidensbaserte programmer, og også med faglig kritikk av programmer, er resultatet av min studie en konklusjon om at det er med største varsomhet et slikt program skal innføres og implementeres i pedagogisk virksomhet. Når et program som inneholder metoder som kan krenke et barns rettigheter, går mot lovverket rundt barn og kan medvirke til å innskrenke profesjonsutøveres faglige skjønn og autonomi, kreves det mer uavhengig forskning, flere debatter og flere debattører. Det er også ønskverdig med en forklaring fra Helsedirektoratet på tankene om programmer hvordan deres forsvar for programmer generelt og De Utrolige Årene spesielt lyder.

English Abstract The study research question the research problem: What characterizes the Incredible Years program, its scientific foundations, and the critique of the program? To address this question, I developed the following research questions: (1) What is The Incredible Years program, and who developed it? (2) How is The Incredible Years program presented by the professionals who created it? (3) What characterizes the criticism of evidence-based educational programs in general? (4) How do those who work directly with the program’s theoretical assessments of the Incredible Years compare with the assessments made by independent professionals and researchers? (5) How does The Incredible Years program address fundamental challenges related to the transfer or borrowing of policies or programs across different educational contexts? And (6) How might the use of educational programs such as The Incredible Years impact key considerations rooted in educational theory and legislation? The purpose of the study was to examine how the theoretical foundation of The Incredible Years program and the borrowing of such a program from the United States influences—and is influenced by—its implementation in a Norwegian context. Additionally, I aimed to investigate the criticisms of such programs and explore what educational theories may reveal about the methods and attitudes evident in the program’s documentation. The methodology used was document analysis. I was mindful of my own biases and potential prejudices to ensure that the documents were read with an awareness that should neither be suppressed nor influence the interpretation of the texts. The empirical basis of this study consists of books and other materials from the evidence-based program, The Incredible Years, along with articles from the professionals involved in implementing the program in Norway. Through a close reading of these documents and a discussion of their content, I examined them alongside both support for the Incredible Years program, educational theories related to children and evidence-based programs, and professional criticism of such programs. The conclusion is that introducing and implementing a program like The Incredible Years in educational practice requires the utmost caution. When a program includes methods that may infringe on children’s rights, contradict child-related legislation, and potentially limit professional judgment and autonomy, there is an need for more independent research, as well as broader debate and more voices in the discussion. Additionally, it would be desirable for the Directorate of Health (Helsedirektoratet) to clarify its perspective on educational programs and elaborate on its defense of programs in general and The Incredible Years specifically