Tvang – et godt onde? En kvalitativ intervjustudie om hvilke positive erfaringer pasienter har med tvangsbruken innen psykiatrien

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: I den offentlige debatten om tvang er det som oftest en negativ holdning til tvangsutøvelse, og det kan se ut som ikke alle sider av saken blir belyst. Formål: For å få et helhetlig og rettferdig syn på tvang i psykiatrien, undersøkes pasienters opplevelser av behandlingen. Er erfaringene ensidige eller mer nyanserte? Problemstillingen lyder: Hvilke positive erfaringer har personer som har opplevd tvang innen psykiatrien med tvangsbruken? Dette utforskes videre gjennom tre spørsmål om tvangens nytte, muligheten for unngåelse, og tilgjengelige alternativer. Metode: Kvalitative intervjuer med en fenomenologisk tilnærming gjennomføres med seks informanter som deler sine personlige erfaringer. Intervjuene analyseres ved hjelp av grounded theory. Resultater: Resultatene viser at personer som har opplevd tvang, til tross for den inngripende og smertefulle erfaringen, ofte ser på den som nødvendig. Informantene uttrykker en ambivalens der tvang både oppleves som traumatisk, men også som livreddende og ivaretakende. Relasjonen mellom pasient og helsepersonell er avgjørende, og empati og respekt fra helsepersonell under tvangsutøvelse kan bidra til å redusere negative opplevelser. Konklusjon: Oppgaven avdekker behovet for åpen dialog om tvang samt etterspørselen etter mer individualiserte behandlingsmetoder som kan redusere tvangen. Kompleksiteten knyttet til tvangsproblematikken fremheves. Informantene ser at tvang kan være nødvendig, da det kan redde liv og fungere som en løsning i kritiske situasjoner. Nøkkelord: Tvang, psykisk helse, pasientopplevelser, livreddende, etikk, medvirkning, relasjoner.