«Det er en måte å være menneske på» - En kvalitativ undersøkelse om hva som bidrar til at mennesker med tilbakevendende fatigue kan forbli i arbeidslivet.

Abstract

Masteroppgaven utforsker hva som bidrar til at personer med tilbakevendende fatigue kan forbli i arbeidslivet, et område som har fått lite oppmerksomhet i tidligere forskning.

Studien er forankret i min erfaring som rådgiver innen psykisk helse og inkluderende arbeidsliv og problemstillingen er: «Hva sier personer med tilbakevendende fatigue bidrar til å forbli arbeidsaktiv?»

Formålet med studien er å få innsikt i forhold og strategier som gjør det mulig for denne gruppen å balansere deltakelse i arbeidslivets med kroniske helseutfordringer. Studien har et kvalitativt design med et fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapsteoretisk utgangspunkt.

Det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer med fire kvinnelige informanter i alderen 25-65 år hvor alle arbeider i full stilling. Rekrutteringen skjedde gjennom sosiale medier, og datainnsamlingen fokuserte på subjektive erfaringer. Data ble analysert ved hjelp av tematisk analyse.

Oppgaven fremhever flere faktorer som bidrar til at personer med fatigue kan opprettholde arbeidsdeltakelse: Personlige ressurser: Mestringsstrategier som strukturering av tidsbruk, fysisk aktivitet og tilpasning av arbeidstempo. Arbeidsrelaterte ressurser: Betydningen av fleksibilitet i arbeidssituasjonen, støtte fra ledere og mulighet til å selv velge arbeidsforhold ble løftet frem som sentrale elementer. Andre ressurser: I tillegg fremheves betydningen av det jeg har sortert som andre ressurser, som sosial støtte, fysisk aktivitet og kontakt med helsetjenester.

Teorier om Salutogenese og Conservation of Resources (COR) har vært sentrale for å forklare hvordan informantene ivaretar energi og kapasitet gjennom bevisste prioriteringer.

Studien konkluderer med at samvirkning mellom personlige, arbeidsrelaterte og andre ressurser er sentralt for å opprettholde arbeidsaktivitet hos personer med tilbakevendende fatigue.

Resultatene understreker behovet for økt fokus på tilrettelegging i arbeidslivet og mer forskning på hvordan slike ressurser kan optimaliseres for å støtte denne gruppen.