Å tenke gjennom affekt: Affektiv usikkerhet i politisk engasjert samtidsteater
Original version
Skogli, N. H. (2022). Å tenke gjennom affekt: Affektiv usikkerhet i politisk engasjert samtidsteater [Doctoral dissertation]. University of Agder.Abstract
Denne avhandlingen undersøker det kritiske potensialet i tilskueropplevelser preget av affektiv usikkerhet. I prosjektet analyseres tre forestillinger som griper inn i sammensatte samfunnsutfordringer uten å tilby løsninger på utfordringene som skisseres. Forstillingene legger til rette for en affektiv usikkerhet av lengre varighet og har potensiale til å utløse en bearbeidelsesprosess som strekker seg utover forestillingens «her-og-nå». Jeg analyserer hvordan de estetiske og dramaturgiske strategiene i forestillingene produserer affektiv usikkerhet i tilskueropplevelsen. Det performative aspektet blir også undersøkt – hva den affektive usikkerheten gjør med oss som tilskuere og hvordan vi bearbeider den som erfaring. Den overordnede analysestrategien er å tenke gjennom affekt. Affektbegrepet som anvendes ser på affekt som sosialt konstruert og unngår et skarpt skille mellom følelser, affekt og tanker (Ahmed, 2010; Ngai, 2005; Sharma & Tygstrup, 2015). Forskningsspørsmålene undersøkes gjennom erfaringsorientert forestillingsanalyse som tar utgangspunkt i egen tilskueropplevelse og -erfaring. I en av analysene inndras også andre tilskueres opplevelser og erfaringer. Den flerstemmige forestillingsanalysen inkluderer empirisk resepsjonsforskning som en metodisk utvidelse, og gir gjennom en eksplorativ metodisk undersøkelse et bud på hvordan forestillingsanalyse kan dra veksler på teaterpedagogisk praksis. Fokuset på tidsdimensjonen og det prosessuelle i de tre analysene gir anledning for en kritisk diskusjon av synet på forestillingen som forsvinning, som blir kontrastert med et syn på forestillingen som erfaring – et sted for å igangsette langvarige prosesser og opplevelser av synkopert tid (Rebecca Schneider, 2011). Avslutningsvis ser jeg nærmere på hvordan den affektive usikkerheten unngår konvertering til en «ferdig», fiksert erfaring. Prosjektets bidrag til feltet ligger både i analysen av den affektive usikkerhetens kritiske potensiale, fokuset på forestilling som erfaring, og i metodesettene utviklet for (flerstemmig) erfaringsorientert forestillingsanalyse.