Kvinnehelse og arbeid i et folkehelseperspektiv : Hva betyr kvinners helse for deltakelse i arbeidslivet?

Abstract

Bakgrunn Arbeidslivet er en viktig arena for å bedre folkehelse og levekår. Til tross for at Norge er et av verdens mest likestilte land, er arbeidslivet enda kjønnsdelt: Kvinner har lavere deltakelse i yrkeslivet enn menn, de jobber mer deltid og de har høyere sykefravær. Kjønnsforskjellen i arbeidsdeltakelse og sykefravær har hovedsakelig vært studert i sammenheng med strukturelle, kulturelle og arbeidsmiljømessige forhold, og ikke i sammenheng med at kvinner og menn har ulik biologi og derfor får ulike helseutfordringer. Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS) har tradisjonelt tatt utgangspunkt i industriens mannsdominerte arbeidsplasser og inkluderer ikke kvinners helseforhold. Det mangler kunnskap om hva kvinnehelsen betyr for kvinners arbeidsdeltakelse.

Hensikt Hensikten med dette forskningsprosjektet var å utforske sammenhenger mellom kvinnehelse og kvinners deltakelse i arbeidslivet.

Design og metoder Det ble gjennomført tre studier med bruk av ulike forskningsmetoder: I artikkel I ble det gjort en kartleggingsoversikt over kvantitativ og kvalitativ forskning på sammenheng mellom kvinnehelse og arbeidsdeltakelse de ti siste årene. Søkestrategien ble utviklet etter en populasjon, konsept og kontekst (PCC) modell, med tre identifiserte områder innen kvinnehelse: 1) Livsfaser og hormonelle endringer, 2) svangerskap og reproduksjon og 3) kroniske og komplekse lidelser. 5798 artikler ble vurdert etter tittel og abstrakt, og 274 artikler ble vurdert i fulltekst; 130 artikler ble inkludert i studien. I artikkel II og artikkel III ble det benyttet kvalitative metoder i to sektorer (sykehus og videregående skole). Studien i artikkel II bygget på dybdeintervjuer med ti sykepleiere og en fokusgruppe med åtte sykehusledere. I artikkel III ble det gjort en studie med tilsvarende design, med dybdeintervjuer med elleve lærere og en fokusgruppe med fem skoleledere. Det ble gjort lydopptak, og intervjuene ble transkribert ordrett. Innsamlet data ble analysert i henhold til Tematisk analyse.

Funn Eksisterende kunnskapsgrunnlag kartlagt i artikkel I viste at både kvinners spesifikke enkeltplager og sykdommer og kvinnehelsens kompleksitet kan påvirke arbeidsdeltakelse, arbeidsevne og sykefravær. Feltet har store kunnskapshull. I de kvalitative studiene i artikkel II og artikkel III ble det identifisert henholdsvis tre og fire temaer. I begge studiene ble kvinnehelse beskrevet som usynlig og lite anerkjent i arbeidslivssammenheng, både av kvinnene selv, av deres ledere og gjennom opplevde forventninger fra samfunnet. Ulikt arbeidsmiljø i sykehus og videregående skole medførte ulikhet i hvordan kvinnene beskrev utfordringer relatert til sine kvinnehelseplager; sykepleierne opplevde i hovedsak barrierer i møte med arbeidsmiljøet, mens lærerne i større grad opplevde utfordringer i jobb-hjembalansen. Det var flere motsetninger mellom ansatte og ledere i utvalget fra helse enn i utvalget fra skole. Lovpålagt tilrettelegging for graviditet og ammefri ble fulgt opp i varierende grad i begge informantgruppene.

Konklusjon Denne avhandlingen foreslår at kvinnehelsens usynlighet og manglende anerkjennelse i arbeidsmiljøet kan påvirke kvinners arbeidsdeltakelse, og at dette kan medføre ekstra belastning i yrker med høye emosjonelle krav og rollekonflikter. Kvinnehelsens kompleksitet og kvinners livsfaser er ikke ivaretatt av dagens kjønnsnøytrale HMS-systemer. Usynlighet og manglende anerkjennelse av kvinners helse kan også føre til unødvendig sykeliggjøring av normale tilstander og individualisering av kollektive problemstillinger. Økt kunnskap om kvinners helse bør legges til grunn for utvikling av arbeidsmiljøtiltak som skal ivareta og inkludere kvinnelige arbeidstakere. Dette vil fremme rettferdighet og likestilling og bidra til et helsefremmende og bærekraftig arbeidsliv.