Den statlige styringen av barnehagen - konsekvenser for politikk, profesjon og pedagogikk.

Abstract

Denne avhandlingen utvikler mer kunnskap om norsk barnehagepolitikk på grunnlag av en analyse av den statlige styringen av barnehagens pedagogiske innhold. Avhandlingen er nærmere bestemt en studie av forskriftsprosessen til den gjeldende Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som ble publisert av Kunnskapsdepartement 24. april 2017 (Kunnskapsdepartementet, 2017b). Rammeplanen for barnehagen kan regnes som et av de viktigste statlige styringsverktøyene når det gjelder barnehagens pedagogiske innhold (Borgund & Børhaug, 2016; Kunnskapsdepartementet, 2017b). Gjennom avhandlingen, har jeg undersøkt hvordan den gjeldende rammeplanen for barnehagen ble utarbeidet under ledelse av Kunnskapsdepartementet. Hensikten med avhandlingen har vært å skape en sammenhengende, sosiologisk fremstilling som skal bidra til utvidede perspektiver og mer kunnskap når det gjelder norsk barnehagepolitikk.

Barnehagereformen i 2003 kan tenkes å ha bidratt til å endre den politiske betydningen av barnehagens pedagogiske innhold. Barnehagereformen førte til at barnehagen ble en velferdsstatlig tjeneste som omfatter det store flertallet av barn fra 1-5 år (Korsvold 2005b; Statistisk Sentralbyrå [SSB], 2023). For når barnehagens pedagogiske innhold berører flertallet av barn i Norge, har det interesse for langt flere foreldre, ansatte i barnehagesektoren, politikere og en rekke andre samfunnsaktører. Det er derfor rimelig å anta at de omfattende samfunnsmessige endringene av barnehagen siden barnehagereformen betyr at den politiske styringen av barnehagens pedagogiske innhold må begrunnes og legitimeres på en annen måte enn tidligere, da barnehagen omfattet et mindretall av norske barn. Økende politisk styring over barnehagesektoren, kan også tenkes å utfordre barnehagelærerprofesjonens innflytelse på den pedagogiske virksomheten i barnehagen. En del i barnehagesektoren mener også at den statlige styring av barnehagen utfordrer barnehagens grunnverdier – lek, læring, danning og omsorg. Det vil si at en del mener at utdanningspolitiske føringer bidrar til økt vektlegging av læring og til at det pedagogiske innholdet i barnehagen får mer likhet med det en har i skolen (Lillemyr og Samuelson 2018; Skjæveland 2016a; Pettersvold & Østrem, 2019). På denne bakgrunnen er det interessant å undersøke hvordan barnehagens pedagogiske innhold styres politisk i etterkant av barnehagereformen gitt det brede spekteret av aktører og interesser det er forbundet med. Det er også interessant undersøke hvilke uenigheter og spenninger – særlig knyttet til barnehagens grunnverdier – som finnes blant ulike barnehagepolitiske aktører.

Hovedproblemstillingen i denne avhandlingen er konsekvensene av den utvidede statlige styringen av barnehagens pedagogiske innhold. Styringen kan påvirke politiske prosesser og deres legitimitet, den kan påvirke barnehagelærerprofesjonens legitimitet og barnehagens pedagogiske grunnverdier. Denne problemstillingen drøfter slik sett forhold og normative spenninger mellom politikk, profesjon og pedagogikk. For å få kunnskap om problemstillingen, har jeg studert forskriftsprosessen knyttet til RP 2017.

Metodisk er forskriftsprosessen behandlet som et case, som jeg har analysert fra den ble påbegynt i 2013 og til og med rammeplanen ble offentliggjort i 2017. Forskriftsprosessen er undersøkt ved hjelp av kvalitative data, særlig ifra intervjuer og politiske dokumenter. Caset er undersøkt gjennom tre forskningsspørsmål som munner ut i hvert sitt analysekapittel.

Analysen er gjort ved hjelp av en bestemt teoretisk retning innenfor politisk sosiologi. Denne retningen betegnes gjerne som «pragmatisk sosiologi», og har i stor grad blitt utviklet av Luc Boltanski og Laurent Thévenot (Boltanski & Thévenot 2006). Jeg har særlig benyttet sistnevntes «engasjementssosiologi» i avhandlingen. Gjennom engasjementssosiologien har Laurent Thévenot både teoretisert og utforsket et bredt spekter av politiske engasjement som også foregår i en rekke ulike politiske nivåer og konstruksjoner. Politisk virksomhet er forbundet med maktutøvelse som kan å bekostning av noe eller noen. Men maktens kjennetegn, den styrke og omfang avhenger av den spesifikke sammenhengen og må derfor undersøkes empirisk (Thévenot, 2011, 2015, 2016a, kap. 2). Engasjementssosiologien dreier seg om menneskers moralske bekymringer, tvil og kritikk når det gjelder hva som står på spill eller ofres gjennom den maktformen som vinner frem (Hansen 2023, s. 14).

Analysen viser hvordan den økte statlige styringen av barnehagens pedagogiske innhold skaper en rekke ulike politiske og normative spenninger i barnehagesektoren. Spenningene er knyttet til det nypluralistiske demokratiske paradokset, til barnehagelærerprofesjonens legitimitet og til barnehagens pedagogiske grunnverdier.