Forskningstrender i norske doktorgradsavhandlinger innen barnehagefeltet: en litteraturgjennomgang fra 2012 til 2022

Abstract

Doktoravhandlinger er sentrale forskningsbidrag som kan videreutvikle kunnskap for barnehagefeltet. Hensikten med denne litteraturgjennomgangen er å få oversikt over trender innen barnehageforskning. Mer presist, hvilke metodiske tilnærminger som har blitt brukt i doktoravhandlinger og hvilke temaer som har blitt prioritert. Vi søkte i Cristin etter doktoravhandlinger, og supplert med Google-søk og snøballmetoden. Det endelige utvalget bestod av 109 avhandlinger. Mellom 9 og 11 avhandlinger har blitt godkjent årlig i perioden, hvorav flesteparten av avhandlingene har vært artikkelbaserte. Resultatene viste at kvalitativt design ble brukt i 78 av avhandlingene, med observasjon og intervju som typiske datainnsamlingsmetoder. Kvantitativt design ble brukt i 17 avhandlinger og flermetodisk design i 14. Utvalget var oftest barnehagelærer (88) og/eller barnehagebarn (77). Flesteparten av doktorandene (96) var kvinner. Rundt halvparten (59) av doktorandene hadde selv barnehagelærerutdanning, noe som tyder på at mye av avhandlingsarbeidet har et innenfra-perspektiv. Vi identifiserte 13 temaer, hvor fagområder fra rammeplanen som forskningsfokus, overordnet profesjonspraksis og inkludering, mangfold og spesialpedagogikk var hyppigst undersøkt, mens temaene vitenskapelige metoder og barnehagelærerutdanningen var minst undersøkt. Samlet etterlyses økt metodevariasjon og flere studier hvor de yngste barna, foreldre og/eller styrerne inngår i utvalget.