Rettferdig arealutvikling i bærekraftig arealforvaltning: En analyse av utfordringer og muligheter av interkommunalt plansamarbeid med havvindsatsningen på Agder som case.
Description
Full text not available
Abstract
Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke interessen for interkommunalt plansamarbeid og hvilke utfordringer og muligheter dette medfører med tanke på arealkrevende prosjekter og bærekraftig arealforvaltning. Interkommunalt samarbeid er vanlig i norske kommuner på flere områder, men er mindre utbredt innen plansamarbeid.
Interkommunalt plansamarbeid kan potensielt bidra til større grad av arealrettferdighet i fremtidige prosjekter. Gjennom hovedteoriens tre dimensjoner av rettferdighet: anerkjennelse, distributiv og prosedural rettferdighet utforskes disse utfordringene og mulighetene. Oppgaven undersøker kommunenes syn på samarbeid med hensyn til anerkjennelse av natur og lokale verdier, økonomisk verdiskapning, og samarbeidet mellom vertikale og horisontale styringsnivåer. Analysen viser både potensielle fordeler og utfordringer ved slikt samarbeid.
Norge har som mål å bli et lavutslippsland innen år 2050, noe som krever betydelige endringer. Teknologisk utvikling og innovasjon er essensielt for å nå disse målene. Havvind er et sentralt satsingsområde, og Agder er tiltenkt en stor rolle i denne utviklingen. Oppgavens case studerer havvindsatsningen på Agder, med fokus på tre kommuner nær det planlagte havvind feltet. To av kommunene har ferdigregulert areal til havvindindustri, mens den tredje har hatt areal regulert til industri, men har møtt motstand lokalt i prosessen med å detaljregulere området i form av medieoppslag og protester med tanke på bevaring av natur.
Funnene viser store geografiske forskjeller mellom kommunene, noe som påvirker oppfatningen av arealbegrensning. Ulike tilknytninger til areal er komplekse og kan variere individuelt. Det er også kompleksitet i verdsettingen av natur og hvordan ulike synspunkter skal veies mot samfunnsnyttige utviklingsmål. Til tross for disse utfordringene, viser det seg at det er en positiv vilje til samarbeid, selv om faglige nettverk foretrekkes fremfor formaliserte samarbeidsstrukturer.