| dc.description.abstract | Sammendrag
I denne oppgaven har vi undersøkt om koordineringsgruppene på ungdomsskoler i Kristiansand arbeider som profesjonelle læringsfellesskap, i tråd med skoleeiers forventninger i Rammeverk for kvalitet og mestring. Vi har to problemstillinger for oppgaven:
-I hvilken grad fungerer koordineringsgruppene på ungdomsskolene i Kristiansand kommune som profesjonelle læringsfellesskap?
-Hvilke konsekvenser kan våre funn ha for “laget rundt barnet” i Kristiansand kommune?
Oppgaven er teoretisk forankret i teori om kapasitetsbygging, med utgangspunkt i Pål Roland, Linda Hye og Morten Øgård (2023) Kapasitetsbygging i barnehage, skole og PPT, og vi har lagt særlig vekt på Michael Fullan og Joanne Quinns teori om Koherens i skoleutviklingen (2017) og Stoll et.al sin teori om profesjonelle læringsfellesskap (2006). Vi har sett sammenhenger mellom innholdet i disse teoriene og forventningene til koordineringsgruppene og «Laget rundt barnet» som kommer til uttrykk i Rammeverk for kvalitet og mestring (Kristiansand kommune, 2023), og vi har sett sammenhenger mellom driverne i koherens-teori, dimensjonene i teori om profesjonelle læringsfellesskap og Rammeverk for kvalitet og mestring. Dette har vi lagt til grunn for undersøkelse og drøfting.
For å svare på den første problemstillingen har vi undersøkt både kvalitativt og kvantitativt: Kvalitativt har vi observert koordineringsmøter ved to ungdomsskoler i Kristiansand i lys av teori om profesjonelle læringsfellesskap. Kvantitativt har vi laget og distribuert en spørreundersøkelse til alle ungdomsskolene i Kristiansand med spørsmål knyttet til profesjonelle læringsfellesskap og koherens. Vi brukte observasjonene som utgangspunkt for utformingen av spørsmålene i spørreundersøkelsen.
Hovedfunnet i undersøkelsene våre er at ungdomsskolene i Kristiansand ikke kan sies å arbeide som profesjonelle læringsfellesskap i tråd med teorien til Stoll, teori om koherens og forventningene i Rammeverket. Begge skolene vi observerte hadde elementer av relevant praksis, og det samme inntrykket fikk vi gjennom spørreundersøkelsen, men ingen av skolene jobbet etter alle dimensjonene i teorien. Skolene ga uttrykk for stor grad av psykologisk trygghet og tillit, men vi så i mindre grad tegn til utforsking, undring, systematikk, analyse og bruk av nettverk, og her sprikte inntrykket mellom skolene, både i observasjonene og spørreundersøkelsen.
Basert på funnene i undersøkelsene drøftet vi mulige konsekvenser for laget rundt barnet (problemstilling 2) i lys av rapporten «En skole for vår tid», som peker på sammenhenger mellom skoler med stabilt høyt skolebidrag og arbeid med utvikling av praksis, tett samarbeid i laget rundt barnet, og utviklingsarbeid som en del av den daglige driften.
Vi har foreslått noen tiltak til skoleeier som handler om å målrette innsatsen for å nå målet om å jobbe som profesjonelle lærende fellesskap i koordineringsgruppene. Tiltakene knyttes til tydeligere bestillinger før og etter nettverkssamlingene, tydelige forventninger til deltakelse både i koordineringsgruppene på skolene, i nettverkene og ut mot personalet, og at arbeidet med laget rundt barnet gjøres til en del av kvalitetsvurderingene til skolene.
Summary in English
This thesis investigates whether coordination groups in secondary schools in Kristiansand function as professional learning communities, aligning with the school owner’s expectations outlined in Kristiansand kommune’s strategical document “Framework for Quality and Mastery.” We address two research questions:
-To what extent do coordination groups in Kristiansand operate as professional learning communities?
-What consequences can our findings have for the “team around the child” in Kristiansand?
The theoretical foundation draws from capacity-building theory, with Pål Roland, Linda Hye and Morten Øgård (2023) as a base line, emphasizing Michael Fullan and Joanne Quinn’s coherence theory (2017) and Stoll et al.'s professional learning communities theory (2006). We explore connections between these theories and the expectations outlined in the framework.
Our research combines qualitative and quantitative methods. Qualitatively, we observe coordination meetings in two secondary schools, while quantitatively, we distribute a survey to all secondary schools in Kristiansand.
The main finding reveals that secondary schools in Kristiansand fall short of being professional learning communities according to Stoll’s theory and the framework. Although observed schools exhibit relevant practices, they do not fully align with all dimensions of the theory. While psychological safety and trust are high, there is less evidence of exploration, inquiry, systematic analysis, and network utilization.
Based on the findings in the surveys, we discuss possible consequences for the team around the child (issue 2) in light of the report “A School for Our Time”, that emphasizes connections between schools with a consistently high school contribution and work on the development of practice, close cooperation in the team around the child, and development work as part of daily operations.
We propose measures to achieve professional learning communities within coordination groups to the school owner. The measures are linked to clearer orders before and after network meetings, clear expectations for participation both in the coordination groups at the schools, in the networks and out towards the staff, and that the work with the team around the child is made part of the quality assessments of the schools. | |
