Gården som alternativ læringsarena for elever på ungdomstrinnet

Abstract

Den overordnede problemstillingen som jeg svarer på i mitt avhandlingsarbeid er: Hvordan erfarer elever på 9. og 10. trinn, skoleansatte og gårdbrukere, gård– skole-tilbud?

Enkelte elever som har utfordringer med å nyttiggjøre seg ordinær undervisning i skolen, får tilbud om tilpasset opplæring/spesialundervisning på alternative opplæringsarenaer, for eksempel på et gårdsbruk. Her deltar elevene i praktiske aktiviteter tilknyttet driften på gården – som stell av dyr og planter – og de samarbeider med andre elever og voksne om oppgavene. Opplæringen er praktisk, og faglige mål eksempelvis innen matematikk, naturfag og mat- og helse flettes inn i arbeidet. Opplæringstiltak for enkeltelever utenfor skolens område kan bli vurdert å virke stigmatiserende (Markussen, Strømstad, Carlsten, Hausstätter & Nordahl, 2007; Markussen, Frøseth & Grøgaard, 2009; Nordahl & Hausstätter, 2009; Nordahl, Persson, Dyssegård, Hennestad, Wang & Martinsen, 2018), og kan representere en motsetning til målet om at alle skal lære på en felles arena. Samtidig, hevder både politikere, lærere og forskere (Lødding, Gerustad, Rønsen, Bubikova-Moan, Jarness & Røsdal, 2018, Kunnskapsdepartementet, u.å.), at det er behov for mer praktisk og variert undervisning for elever på ungdomstrinnet i den norske skolen. Utdanningsdirektoratet nevner gårdsbruk som en av flere mulige alternative læringsarenaer som kan benyttes for elever som trenger det (Utdanningsdirektoratet, 2010).

Gården som læringsarena er et komplekst fenomen. Det reguleres av Opplæringslova (1998) med forskrifter, og det omhandler ofte et privat-offentlig samarbeid. I denne avhandlingen undersøker jeg ungdomsskoleelevers, skoleansatte og gårdbrukeres erfaringer med gård–skole-tilbud som supplement til ordinær undervisning. Ved å ta utgangspunkt i elevenes erfaringer, belyser jeg hvilke muligheter og begrensninger som ligger i slike tilbud, og hvilken betydning de kan ha for ungdommene det gjelder. Gjennom å undersøke hvilke erfaringer gårdbrukere, elevenes kontaktlærere og andre offentlige ansatte har, prøver jeg å få en utvidet innsikt i begrunnelser, arbeidsmåter, og hvordan ulike aktører erfarer disse tilbudene.

Avhandlingsarbeidet startet ved at jeg gjennomførte en forundersøkelse for å skaffe meg en oversikt over omfang, organisering og formalisering av slike tilbud. Denne kartleggingen bestod av to spørreundersøkelser. En ble sendt til gårdbrukere med kvalitetssikret og godkjente Inn på tunet-tilbud gjennom den nasjonale Inn på tunet-ordningen, og en ble sendt til rektorer ved ungdomsskoler i to utvalgte fylker. Resultatene fra kartleggingsundersøkelsene ga en god oversikt over type organisering, type gårdsbruk, arbeidsoppgaver og ansatte, og dannet et kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for den kvalitative studien min. Studien består av individuelle intervjuer med 13 elever, fem gårdbrukere, syv kontaktlærere og seks andre skolefaglige ansatte. Elevene ble intervjuet to ganger. Første intervju ble gjennomført da de gikk på 9. eller 10. trinn, og var i gård–skole-tilbudet. Andre intervju ble gjennomført to år etter, da de var 16-18 år. Deltakerne var tilknyttet fem gård–skole-tilbud, fra fire forskjellige kommuner fra Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge. Totalt 40 intervjuer, med 31 deltakere, danner datagrunnlaget for avhandlingen.