Hvorfor rusreformen falt

Abstract

Ruspolitikk er et felt som vekker stort engasjement fra nordmenn. To av fem folkeavstemninger vi har hatt har handlet om hvordan vi skal løse problemer i rusmiddelpolitikken. Siden avstemningene om alkoholforbudet har norsk ruspolitikk vært relativt stabil, med unntak av da krigen mot narkotika begynte i Norge, da vi begynte med skadereduserende tiltak, og sist når vi vurderte avkriminalisering.

Denne masteroppgaven vil se på den siste forstyrrelsen av stabiliteten i ruspolitikken. Ved å analysere media om ruspolitikken, offentlige dokumenter, Stortingsprosesser, og underbygge dette med tilgjengelig empiri om ruspolitikken, vil jeg konstruere et hendelsesforløp for rusreformen. Med John Kingdons (1995) Multilple Strems teori tolkes dette hendelsesforløpet.

Statsvitenskapen har lenge vært opptatt av hvordan saker kommer på agendaen og hvorfor noen reformer svikter. Denne oppgaven har kartlagt de endringene som bidro til å føre rusreformen inn i norsk politikk, svekkelsen av nordmenns tro på straff i rusmiddelpolitikken, et kortlevd oppfatning om at det å redusere rusbruk ikke var det viktigste problemet i ruspolitikken, Arbeiderpartiets oppmuntring til en stor ruspolitisk reform, og daværende helseminister Bent Høie sitt utspill til støtte for avkriminalisering.

Etter fremleggelsen av NOU 2019: 26 har jeg kartlagt omstendighetene rundt rusreformens avslag i Stortinget og med teorien funnet mulige forklaringer på hvorfor rusreformen ikke ble vedtatt. Frps utgang av regjeringskoalisjonen til Høyre, samfunnets reaksjoner under høringsrunden til rusreformen, og til slutt at valg-strategiske hensyn påvirket Arbeiderpartiet til å stemme imot reformen.

Denne siste muligheten var ikke teoretisk forventet. På slutten er derfor en diskusjon rundt modellens forklarende kraft.