«Det einaste eg veit heilt sikkert, er at eg ikkje lenger er»

Abstract

Sykdomslitteratur kan vise hvordan sykdom påvirker den berørtes liv, identitet og selvforståelse. Selvbiografiske tekster og romaner tilbyr ulike måter å uttrykke disse erfaringene på. I denne masteravhandlingen utforsker jeg hvilke begrensninger og muligheter sjangrene gir i formidlingen av sykdomserfaringer. Med dette som utgangspunkt, har jeg valgt å analysere Thomas Chr. Wyllers selvbiografi En dements dagbok (2013) og Susanne Skogstads roman Svartstilla (2018). Begge bøkene plasserer den eldre i forgrunnen og tematiserer livets siste stadium. Avhandlingen er en nærlesing av hvordan demenserfaringer kommer til uttrykk i verkenes tematikk, språk og form.

Tematiseringen av sykdom i kunst og litteratur har økt. I dag finnes det en del litteratur som belyser litteraturens fremstilling av sykdomserfaringer. Demens er en sykdom som i mindre grad har blitt utforsket, til tross for at det er en svært vanlig sykdom blant den eldre delen av befolkningen. I 2020 levde rundt 101 000 personer i Norge med demens, og tallet øker stadig (Strand et al., 2021). Parallelt med denne økningen har også interessen for eldreomsorg fått større oppmerksomhet. Alle mennesker fortjener å leve den siste tiden med en følelse av verdighet, respekt og forståelse. Det kan være utfordrende å få innsikt i tanker og følelser hos de eldre. Jeg undersøker hvordan litteraturen kan gi en åpning til å utforske dette.