Med mangfold som fane og sikkerhet som oppdrag. En kvalitativ studie av hvordan mangfoldsarbeid i Forsvaret foregår, forstås og erfares

Abstract

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke arbeidet og erfaringer med mangfold og inkludering i Forsvaret. Intensjonen om å øke kunnskapsgrunnlaget rundt mangfoldsarbeid i statlig sektor, gjennom å undersøke strategier og tiltak som ligger til grunn for dette arbeidet i Forsvarets egen stab og ledelse, representerer min hensikt med arbeidet. Valg av tematikk ble gjort på bakgrunn av at begrepet «mangfold» og dette spesifikke feltet av organisasjonsdynamikk og institusjonskultur i liten eller mindre grad er forsket på eller belyst på annen måte i Forsvaret tidligere. Problemstillingen er dermed som følger; Hvordan foregår arbeidet med mangfold og inkludering i Forsvaret, og hvilke erfaringer og vurderinger gjøres av Forsvarets ledelse og mellomledelse knyttet til betingelser, muligheter og eventuelle barrierer for å lykkes med strategier og tiltak? Jeg har anvendt refleksiv tematisk analyse og en hermeneutisk tilnærming i min fortolkning, koding og bearbeiding av studiens data. Denne oppgaven er skrevet i en pågående kontekst, hvor Norges forsvarsevne er blitt satt tydelig på dagsorden. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i vår samtid har resultert i økte bevilgninger til Forsvaret med det formål å styrke beredskap og personell. I dette ligger en anmodning om å endre praksis for rekruttering og verneplikt, i den hensikt å øke arbeidsstyrken i Forsvarets, så vel sivilt som operativt (Se f.eks Brandt, 2024). Fra Forsvarsdepartementet jobbes det kontinuerlig for å øke kapasiteten. Dette er blitt gjort viktig grunnet den globale situasjonen med krig og konflikt i våre nærområder, og har preget Forsvaret under hele oppgavens prosjektperiode Oppgavens problemformulering interesser seg for den opplevde virkeligheten av mangfoldsarbeidets art og utvikling. For å oppsummere analysen, så viser denne en bred konsensus da det gjelder anerkjennelse av mangfoldets betydning generelt og oppslutning om det pågående likestillings og mangfoldsarbeidet spesielt. Denne oppslutningen avspeiler også at jeg ikke fant divergens av nevneverdig betydning i utvalget i sammenlikningen mellom leder og mellomledernivå. Samtidig, så er det noen sentrale funn som utmerker seg. Noen funn har kommet frem som et resultat av gjentakelser og hovedtendenser i utvalget, andre som følge av fremsatte ideer og en variasjonsbredde tilknyttet helt spesifikke tema. Resultatene indikerer tre hovedlinjer. Disse er: 1.Forsvarets verdigrunnlag og dets relevans for inkludering og diversitet 2: Tilstedeværelse og betydning av flere dimensjoner av mangfold utover de etablerte diskrimineringsgrunnlagene.3. Kontekstspesifikke barrierer for deltakelse og tjenestegjøring i Forsvaret. Siden studiens funn impliserer både dimensjoner av mangfold, verdigrunnlag og barrierer for deltakelse så er funn diskutert ved å trekke på både politisk filosofi, sosiologi og organisasjonsteori. Dette har jeg gjort ved å anvende Nancy Frasers perspektiver på deltakelseslikhet, Jon Wrench sine typologi over stadier for inklusjon av etniske minoriteter i arbeidslivet, Loveleen Brenna sine perspektiver på mangfoldsledelse, Charles Taylors multikulturalistiske logikk over forskjellspolitikk og Richard Scott sine teorier om institusjonelle smitteffekter. Det kan se ut til på bakgrunn av manglende registrering av etniske minoriteter, retningslinjer for sikkerhetsklarering og et behov for vesentlig økning av Forsvarets kapasitet, at det kan gis anbefalinger om å utrede disse forholdene nærmere, parallelt med det pågående mangfoldsarbeidet, i den hensikt å øke tilfang av arbeidskraft , økt mangfold og derav økt kapasitet.