Barneansvarlig sykepleier på intensivavdelingen – muligheter og ulike forventninger
Peer reviewed, Journal article
Published version
View/ Open
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
Original version
Frivold, G., Lind, R. & Moi, A. L.(2024). Barneansvarlig sykepleier på intensivavdelingen – muligheter og ulike forventninger. Sykepleien Forskning., 19, e-95370. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2024.95370Abstract
Bakgrunn: På norske intensivavdelinger behandles rundt 20 000 kritisk syke pasienter hvert år. Blant de pårørende vil det være mange barn og unge i en sårbar situasjon. Spesialisthelsetjenesteloven om barn og ungdom som pårørende ble endret i 2010. Det førte til at funksjoner som barneansvarlig personell ble opprettet i spesialisthelsetjenesten. Disse fagpersonene skulle i særlig grad tilrettelegge for barn som er pårørende, og være ressurspersoner for klinisk personell. Vi har lite kunnskap om hvordan oppgavene som barneansvarlig sykepleier har blitt utført på intensivavdelinger. Vi vet heller ikke hvilke utfordringer som fortsatt er aktuelle.
Hensikt: Å undersøke barneansvarliges erfaringer med oppgaver og funksjoner på intensivavdelinger etter at krav om barneansvarlig personell ble innført i 2010.
Metode: Individuelle kvalitative dybdeintervjuer i perioden høsten 2019 til våren 2022 med 14 sykepleiere. Vi ønsket å undersøke deres erfaringer med å sette i verk oppgaver i kraft av funksjonen som barneansvarlig på en intensivavdeling. Vi analyserte dataene ved hjelp av en induktiv og deskriptiv tilnærming.
Resultat: Analysen resulterte i to hovedtemaer: «Lovpålagte krav møter hverdagens grenser» og «Behov for støtte i organisasjonen». De barneansvarlige sykepleierne erfarte at det var vanskelig å kunne innfri lovkravenes forventninger med de begrensede ressursene de hadde til rådighet på avdelingene.
Konklusjon: Barneansvarlig personell på norske intensivavdelinger befinner seg i et vidt spenn mellom krevende oppgaver og utfordrende ansvar i den daglige behandlingen av akutt syke pasienter. Et hovedmål var å tilrettelegge for et inkluderende miljø for barn og ungdommer, anerkjenne og imøtekomme deres individuelle behov samt støtte familien. Her er det fortsatt potensial for forbedringer.