Hvilken betydning har organisering og ledelse for elevers fullføring av yrkesfaglig skoleløp? - En sammenlikning av to skoler

Abstract

Stadig flere unge fullfører videregående opplæring, men det er fortsatt mange som dropper ut av videregående skole. Dette er uheldig for de enkeltindividene som berøres og deres nærmeste og får store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Det jobbes derfor iherdig på ulike nivå, på ulikt vis, for at flere skal fullføre videregående skolegang.

I tillegg til dropout-problematikken står Norge overfor en annen stor utfordring, ettersom det utdannes for få fagarbeidere, både innen helse- og oppvekst og andre sektorer. Dersom denne utviklingen fortsetter risikerer vi å mangle 90.000 fagarbeidere i 2035.

Det er forsket mye på frafall og hva som påvirker de unges valg av fremtidig yrke. Jeg har valgt å fokusere på Helse- og oppvekstfag i min studie, da jeg selv jobber som avdelingsleder ved denne studieretningen. Statistikk viser at det er stor ulikhet mellom skoler som tilbyr Helse- og oppvekstfag når det gjelder hvor mange som velger seg videre til fagbrev eller autorisasjon kontra påbygg etter vg2 på Helse- og oppvekst. Dette fant jeg interessant. Jeg har derfor i denne masteroppgaven valgt å sette søkelyset på skolebidraget, og se med lupe på skoles organisering og ledelse i forsøk på å finne forklaringer på elevenes valg. Problemstillingen min er: «Hvilke faktorer ved skolene kan påvirke de valg elevene gjør gjennom utdanningsløpet sitt på Helse- og oppvekstfag?»

I den teoretiske delen har jeg valgt å ta utgangspunkt i Galbraiths «stjernemodell» som består av komponentene strategi, struktur, mennesker, arbeidsprosesser og belønningssystemer, i tillegg til tidligere forskning og litteratur knyttet til ledelse- og organisasjonsutvikling.

Den metodiske tilnærmingen min er kvalitativ. Jeg har intervjuet en rektor, samt en avdelingsleder og to lærere ved Helse- og oppvekstfag på en annen videregående skole enn den jeg selv jobber på ved bruk av halvstrukturerte intervjuer og har brukt appen «Nettdiktafon» til lydopptak og transkribering. I tillegg har jeg studert egen skole, og har da benyttet meg mye av egen kunnskap da jeg kjenner skolen godt etter å ha jobbet der både som lærer og avdelingsleder gjennom syv år.

I analysearbeidet har jeg benyttet meg av kategorisering av data gjennom å systematisere materialet etter de fem komponentene i Galbraiths modell.

Kort oppsummert viser mine funn at det å satse på en strategi fremfor flere ulike strategier og felles verdigrunnlag har effekt. Videre kan det se ut til at praksisnær undervisning, tolærer og økt lærertetthet kan føre til at flere elever på Helse- og oppvekstfag velger å gå ut i lære eller ta autorisasjon etter vg2.