Hvordan har pandemien påvirket digitaliseringen i norske virksomheter

Abstract

Norge responderte på pandemien ved å øke digitaliseringen i hverdagen. Kun få år etter pandemiperioden (2019-2022) har det blitt tydelig at pandemien fungerte som en katalysator for teknologisk utvikling og digitalisering. Noen virksomheter ble tvunget til å tenke nytt med digitalisering for å holde seg konkurransedyktige. Digitalisering har alltid vært fremtidsrettet, men etter pandemien har nølende virksomheter blitt drevet til skrittene mot økt og i flere tilfeller full digitalisering hos virksomheter. Økt digitalisering har også ført til endring i menneskelig atferd i arbeidslivet. De fleste virksomheter i denne datasamlingen har ført de måtte forholde seg til nye digitale trender som; “WFH” (Work From Home), «tapping» med kort, netthandel, nettbasert opplæring og digital . Selv etter pandemien har disse digitale trendene vedvart, om enn i mindre grad. For å få bedre innsikt i denne endringen i IT-sektoren, ble det intervjuet 15 informanter fra ulike IT-virksomheter for å forstå både positive og negative konsekvenser av denne omveltningen.

Utforskende kvalitativ metode ble brukt for å undersøke om det ble økt digitalisering som et resultat av pandemien, og besto av 30-minutters guidede-semistrukturerte dybdeintervjuer. Totalt ble det gjennomført 165 transkripsjoner og samlet inn 15 opptak. Grunnen til disse metode valgene var fordi det er for kort tid mellom nåtiden og pandemien til å samle nok litteraturstudie av hendelser relatert til tema. Resultatene viser at de virksomhetene måtte følge regjeringens rammer når det gjaldt digitaliseringsstrategi og forretningsstrategi, selv også om disse virksomhetene er private om de valgte å digitalisere. Samtidig viser resultatene at mindre virksomheter (SMB) var mindre forberedt på pandemien enn større bedrifter. Større virksomheter som allerede var forberedt, brukte pandemien som en mulighet til å forbedre informasjonssikkerhetsprosedyrene sine eller fokusere på mer bærekraftige beslutninger. SMB benyttet endringene i digitaliseringen til å forberede seg på digitale teknologier og søkte etter digital kompetanse. Pandemien viser derfor at å måtte følge tvungne restriksjoner fra regjeringen skapte ulike former for økt digitalisering for ulike virksomheter. Blant annet ses de økte endringene tydelig i hjemmekontor, netthandel og digitale teknologiske trender. Det har også blitt brukt nye digitale teknologier som «tapping» med kort fremfor manuell tastaturtrykk for å unngå kontaktspredning. De fleste virksomhetene har også valgt å beholde mange av disse ordningene til en viss grad etter pandemien. Konklusjonen er at pandemien satt en fortgang i digitaliseringen, og det ble tydelig at virksomheter bør kunne være åpen for å bli digitale for å overleve drastiske endringer. Da det er for kort tid siden pandemien, er det fortsatt mange muligheter for videre studier av dette fenomenet. Fremtidige studier anbefales å studere kostnadene av å ha en standardisert virksomhetsarkitektur fremfor en mer agil metode når det kommer til digitalisering av forretninger. Det bør også forskes mer på om konsekvensene av den økte digitaliseringen vedvarer i fremtiden.