Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorCameron, David Lansing
dc.contributor.authorElisabeth, Johnsen
dc.date.accessioned2024-08-01T16:23:56Z
dc.date.available2024-08-01T16:23:56Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.uia:inspera:222049357:11003446
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3144124
dc.description.abstractHensikten med studien er å utforske bolig- og skoleansattes erfaringer med og forståelse av bruk av tvang og makt ovenfor elever med psykisk utviklingshemming. Har følgende problemstilling: Hvordan forstår og erfarer ansatte i bolig og skole bruk av tvang og makt ovenfor elever med psykisk utviklingshemming? For å besvare denne ble det gjennomført en kvalitativ undersøkelse bestående av åtte semistrukturerte intervju, med fire pedagoger fra videregående skole på Hverdagslivstrening (HT) og fire miljøterapeuter fra avlastningsbolig. Funnene er blitt sett i lys av lovverk, faglitteratur og tidligere forskning. Den teoretiske tilnærmingen tar utgangspunkt i begrepene tvang og makt, som Handegård (2005) plasserer på et kontinuum fra makt uten tvang til uakseptabel tvang, og et funksjonelt syn på selvbestemmelse. Hvor selvbestemmelse handler om å være den som får noe til å skje, men ikke nødvendigvis være den som utfører oppgavene selvstendig (Shogren, 2020). Studien viser at det er en subjektivitet i forhold til hvordan informantene tenker om tvang og makt, både i forhold en gråsone mellom hva som er tvang og ikke tvang og i forhold til hvor grensen går for å gripe inn med bruk av tvang og makt. Dette kan ifølge informantene være uheldig ovenfor psykisk utviklingshemmede, da de har stort behov for struktur og forutsigbarhet, samt at det vil kunne oppleves forvirrende når lik atferd møtes ulikt. Informantene tenker at tvang kan være barnets beste, samtidig som de er bevisst på at de fratar elevene deres selvbestemmelse ved å bruke tvang og makt. Noe som ytterligere kompliserer dette, er at det kan være vanskelig å vite hva psykisk utviklingshemmede ønsker og om de vet hva det aktuelle valget egentlig består i. Studien viser to ytterligheter for hvordan lovverket forståes i forhold til bruk av tvang og makt i skole. På den ene siden at skolepersonell står friere enn boligpersonell, fordi det er skole og ikke hjemmet til elevene, og skolen har et opplæringsmandat og ikke det lovverket de har i bolig. På den andre siden at alt som er definert som tvang og makt i helse- og omsorgstjenesteloven, har skolen absolutt ikke lov til å utføre, fordi dette ikke reguleres i opplæringsloven.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of Agder
dc.titleBruk av tvang og makt
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel