| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven har jeg utforsket trosholdninger, moral og identitet til unge
pinsevenner i Kristiansand. 12 unge voksne som var involvert i menigheten ble intervjuet, i
tillegg til én av menighetens ledere. Resultatene viste at de unge pinsevennenes
trosholdninger, moral og identitet var tett knyttet til en individualistisk og privatisert livsstil.
Valg av menighet, ble også i de fleste tilfellene gjort på bakgrunn av sosiale relasjoner og
ønsket møtestil. Det var ingen tydelige krav til livstil for å være involvert i menigheten, og
livsstilsvalg ble ofte overlatt til den enkelte å finne ut av i samsvar med egen samvittighet og
Gud. Begrepet «pinsevenn» var det også få som ønsket å bruke om seg selv, de ønsket heller
å identifisere seg som bare kristne. Dette var ofte grunnet i frykt for å møte fordommer, eller
fordi de ikke hadde nok kunnskap om hva det innebar å være en pinsevenn. Livsstilen til en
ung pinsevenn i dag skiller seg mye mindre fra en sekulær person, enn den gjorde for 50-60
år siden, men forskjeller var fortsatt til stede blant ungdommene jeg intervjuet.
Samfunnsidealet om toleranse så også ut til å prege mange av de unge pinsevennene.
Eksponering fra et mer pluralistisk samfunn, både innad i menigheten og for øvrig, så ut til å
være en viktig faktor for at de unge pinsevennene hadde en økt holdningstoleranse. I
moralspørsmål som alkohol og samboerskap, hadde alle en innstilling til hva de selv mente
var riktig, men for mange var det viktig å ikke dømme andres valg, selv om de selv valgte
annerledes. Det kom også frem at i moralspørsmål som Bibelen ga et tydelig svar på, som sex
før ekteskapet og homofili, var det mindre tolkningsrom, mens i moralspørsmål som ikke var
tydelig definert i Bibelen, var tolkningsrommet større og mer liberalt.
Mye tyder på at skjer en sakte liberalisering ved at unge begynner å gjøre og mene ting som i
større grad samsvarer med det omliggende samfunnet. Endringene skjer dermed på et
praktisk plan endrer livsstil, før de i etterkant, når praksisen har blitt mer normalisert,
legitimeres teologisk. Dette kommer til syne på alkohol hvor flertallet praktiserte en praksis,
som tidligere i pinsebevegelsen var forbunnet med synd. Tidligere holdningsendringer for
kortspill, dansing, idrett på søndager og kvinnelige ledere har også fulgt et lignende mønster.
Generelt sett var Gud blitt snillere og krevde mindre av individet, han var alltid til stede for å
støtte, hjelpe og gi trygghet når det trengtes. | |
